Pasienter med mistenkt synkope i akuttmottaket En deskriptiv studie med fokus på utredning av pasienter med mistenkt synkope i akuttmottaket ved St. Olavs Hospital i Trondheim

Abstract

Bakgrunn Synkope defineres som “et raskt inntreffende, forbigående bevissthetstap med kort varighet og spontan tilbakevending til normaltilstand". Pasienter med mistenkt synkope utgjør en betydelig andel av pasienter som ankommer akuttmottaket, og av pasienter som legges inn på sykehus (1). The European Society of Cardiology (ESC) har utviklet retningslinjer for utredning av synkopepasienter i akuttmottaket, med det formål å sikre korrekt og effektiv diagnostisering av synkope, slik at pasienter med livstruende underliggende sykdom (fortrinnsvis kardialt betinget synkope) får rask behandling, og unødvendige innleggelser av pasienter med benigne tilstander unngås. Vår studie hadde som formål å kvalitetssikre bruken av ESC-retningslinjene i utredningen av akuttpasienter med kontaktårsak synkope/kollaps ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Materiale og metode Studien er en deskriptiv, retrospektiv kvalitetssikringsstudie basert på allerede oppsamlede pasientdata fra 154 tilfeldig utvalgte pasienter henvist til akuttmottaket ved St. Olavs hospital med kontaktårsak synkope/kollaps, i perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2021.

Resultater Av totalt 154 pasienter med kontaktårsak synkope/kollaps ble 117 (76,0%) innlagt på observasjonsenhet eller sengepost, og 37 (24,0%) ble ferdighåndtert i akuttmottaket. Av alle 154 pasientene ble 92 (59,7%) innlagt med mistenkt/mulig kardial synkope, og 25 (15,6%) ble innlagt uten mistanke om kardial synkope. På 23 (15,6%) av alle 154 pasientene ble det gjort anamneseopptak, klinisk undersøkelse, ortostatisk blodtrykksmåling og EKG. Måling av blodtrykk, puls og oksygenmetning ble gjort på alle 154 pasientene. Det ble gjort minst 1 laboratorieundersøkelse på alle 154 pasientene. Det ble ikke utført carotismassasje eller testing av autonom funksjon på noen av de 154 pasientene, og 48 (31,2%) ble undersøkt med ultralyd av hjertet. Av alle 117 pasientene som ble innlagt ble 69 (59,0%) overvåket på telemetri eller scoop. Av 117 innlagte pasienter ble 55 (47,0%) utskrevet med R55 - synkope og kollaps som hoveddiagnose, og 14 (11,9%) hadde hjerterelatert sykdom i utskrivelsesdiagnose. Gjennomsnittlig liggetid var 76,5 timer på sengepost og 7,0 timer på observasjonsenhet. For pasienter som ble utskrevet med R55 – synkope og kollaps som hoveddiagnose var gjennomsnittlig liggetid 42,0 timer

Konklusjon En god del av undersøkelsene som er anbefalt av ESC ble gjort på mange av pasientene. Det var likevel en del andre undersøkelser som ikke ble gjort, og det store flertallet av pasienter som kom til akuttmottaket med kontaktårsak synkope/kollaps ble lagt inn på sengepost eller observasjonsenhet på sykehuset. Flere av undersøkelsene som ble gjort sjeldent, eller i mindre grad enn de kanskje burde blitt gjort, er non-invasive, raske og enkle å gjennomføre. Årsaken til at noen undersøkelser ble gjort på så få pasienter kommer ikke frem av våre resultater. Dette kan være en interessant problemstilling å undersøke i fremtiden.

Background Syncope is defined as a «transient loss of consciousness due to cerebral hypoperfusion, characterized by a rapid onset, short duration, and spontaneous complete recovery”. Patients with suspected syncope make up a significant portion of all patients in the emergency department (ED), and of all patients admitted to hospital (1). The European Society of Cardiology (ESC) has developed a set of guidelines for clinical investigation of patients with suspected syncope in the ED, with the aim of correctly and effectively diagnosing syncope, and thus making sure that patients with life-threatening underlying conditions are treated fast, and unnecessary hospitalization of patients with benign conditions are avoided. The aim of our study was to do a quality assurance of the use of ESC-guidelines in the clinical investigation of ED-patients with suspected syncope in St. Olavs hospital in Trondheim.

Method The study is a descriptive, retrospective quality assurance study based on existing patient data from 154 randomly selected patients referred to the emergency department of St. Olavs hospital with suspected syncope between January 1, 2021 and December 31, 2021.

Results Of a total of 154 patients with suspected syncope 117 (76,0%) was admitted to an observational unit or hospital ward, and 37 (24,0%) was discharged directly from the ED. Of all 154 patients 92 (59,7%) was admitted with suspected/possible cardiac syncope, and 25 (15,6%) was admitted without suspicion of cardiac syncope. History taking, clinical examination, blood pressure (BP) measurement and ECG was done on 23 (15,6%) of all 154 patients. Measurement of BP, pulse and oxygen saturation was done on all 154 patients. Carotid sinus massage and autonomic tests were not performed on any of the patients. At least 1 laboratory test was done on all 154 patients, and cardiac ultrasound was performed on 48 (31,2%) patients. Of all 117 patients admitted to hospital 69 (59,0%) underwent electrocardiographic monitoring. Of all 117 patients admitted to hospital 55 (47,0%) was discharged with an ICD-10-code of R55 (syncope and collapse), and 14 (11,9%) was discharged with a heart-related condition. Mean hospital ward stay was 76,5 hours and mean observational unit stay was 7,0 hours. For patients discharged with R55 (syncope and collapse), mean hospital stay was 42,0 hours.

Conclusion Several of the recommended investigations in the ESC-guidelines was performed on many of the patients. Some investigations were not performed at all, and most patients referred to the ED with suspected syncope was admitted to a hospital ward or observational unit. Several of the investigations that was performed on few patients, or to a lesser degree that they maybe should have, are non-invasive, fast and easy to perform. Why some investigations are done on a minority of the patients is not clear from our results. This might be an interesting issue for future research.