Koronapandemiens skoletaper? En kvalitativ casestudie om hvordan kontaktlærere har erfart kjønnede forskjeller blant 10.klasse-elever under skolestengningen våren 2020

Abstract

Gutter som skolens tapere er blitt den dominerende fortellingen gjennom mange år. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan nåværende dominerende narrativ om kjønn i skolen (primært gutter som skoletapere og flink pike-syndromet) blir reprodusert og utfordret i 10.klasselæreres beskrivelser av elevenes mestring og skoleprestasjoner under skolestengningen våren 2020 i Norge.

I studien gjør jeg en analyse inspirert av tematisk- og narrativ analyse med en diskursiv tilnærming. For å svare på problemstillingen lener jeg meg på fire forskningsspørsmål som utgjør tre analysekapitler.

Det første spørsmålet undersøker lærernes fortellinger om elevene som mestret skolen i større og mindre grad. Funnene bygger på fortellinger om flinke og svake elever: De aller fleste har klart seg bra, mange av de flinke har blitt flinkere, mens elever som slet mest gjerne hadde utfordringer fra før. Flink pike-begrepet brukes om både jenter og gutter. Dette bygger på en dikotom; en binær kjønnsforståelse og danner utgangspunktet for kjønnsnøytraliseringen av begrepet. Denne kjønnsdiskursen er gjennomgående i samtlige intervju.

Det andre spørsmålet fokuserer på lærerens fortellinger som reproduserende og finner at narrativ om gutter som skoletapere og jenter som flinke piker vedlikeholdes gjennom lærernes fortellinger. Disse kategoriene bidrar til å reprodusere nåværende dominerende narrativ i skolen. Lærerne kjønnliggjør forklaringer av gutter og jenters motivasjon. Mønstre antyder at gutter motiveres av utenomfaglige aktiviteter som idrett, og skolearbeidet blir unnagjort effektivt. Jenter derimot, motiveres av gode karakterer, men sliter med stress og jobber så hardt at de blir utbrente.

De to siste spørsmålene fokuserer på lærernes fortellinger som utfordrer de dominerende narrativene. Studien finner mot-narrativ som ikke gjenspeiles i de dominerende narrativene, eksempelvis fortellingen om flinke piker som også inkluderer gutter, flinke piker som slappet mer av under hjemmeskolen, eller ved å avise at kjønn har noen relevans for elevenes mestring. Her blir andre faktorer enn kjønn vektlagt betydning.

The narrative about failing boys in school has been the dominating narrative for years. The purpose of this study is to look at how current grand narratives of gender in school (mainly, boys as «school losers» and «the good girl syndrome») reproduced and resisted in 10th-grade teachers’ discussion of pupils’ coping and performance under the pandemic school closure in Norway, during spring 2020.

In this study I do an analysis based on thematic and narrative analysis with a discursive approach. I base my answer to the thesis question on four research questions that make up three chapters of analysis. The first question looks at the teachers’ narratives about the students who were able to cope with school to a larger or lesser degree. My findings are based on narratives about good students and struggling students: Most have done well, several of the good students have become better students, while the students who struggled the most often had challenges prior to lock down. The term «good girl syndrome» is used about both girls and boys. This is based on a dichotomous; a binary gender understanding, and it forms the basis for the gender neutralization of the term.

The second question focuses on the teachers’ narrative as reproductive, and it finds that the narrative about boys as «school losers» and girls as «good girls» is maintained throughout. These categories help reproduce the current predominate narrative in school. The teachers sexualize explanations of what motivates boys and girls. Patterns suggest that boys are motivated by extracurricular activities like sports, and that they finish their school work efficiently. Girls, on the other hand, are motivated by good grades, but they struggle with stress and they work until they burn out.

The final two questions focus on the teachers’ narratives as they challenge the predominant narratives. The study finds counter narratives that are not reflected in the predominant narratives, for example the narrative about «good girls» that also include boys, «good girls» that relaxed more during the period of home schooling, or by rejecting the premise that gender is relevant for a student’s performance. Here other factors than gender are of significance.