| dc.description.abstract | Masterprosjektet tar for seg praksisen til ulike institusjoner som tar hånd om unge lovbrytere. Formålet er å undersøke hvordan institusjonene oppfatter og jobber med ungdomskriminelle, og hvorvidt de fører en behandlings- eller straffepraksis. Jeg har gjennomført dybdeintervjuer med ansatte fra alternative institusjoner til fengsel og friomsorg, som alle befinner seg i en storby i Norge. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan vi forstå forholdet mellom straff og hjelp blant institusjoner som tar hånd om unge lovbrytere? I tillegg besvares de tre forskningsspørsmålene: 1) Hvordan forstår institusjonene ungdommens kriminelle karriere? 2) hvilket syn har institusjonene på straff og behandling, og hvilke praksiser anvender de? Og 3) på hvilken måte fungerer tilbakeføringsprosessen?
Det teoretiske rammeverket består av Esping-Andersen (1990) sine beskrivelser av velferdsstaten og Bourdieu et al. (1993) sin teori om statens høyre og venstre hånd. Videre brukes Foucault (1999) sin skissering av «det fengselsaktige» og Becker (1973) sin teori om avvikskarrierer og moralske entreprenører. I tillegg presenteres samfunnsteori om kriminalitetens årsaker (Christie, 2004; Haugen, 2001; Merton, 1985).
Studien posisjonerer seg innen sosial konstruktivismen. Den belyser sosiale konstruksjoner knyttet til praksisen i institusjonene og til de ansattes syn på unge lovbrytere. Masterprosjektet er en kritisk studie som stiller spørsmål ved velferdsstatens tjenester. Ut ifra en tematisk analyse har jeg utformet tre kategorier som er de gjennomgående temaene i oppgaven. Først og fremst, aspekter ved de unge lovbryterne, der de ansattes oppfatning av ungdommens kriminelle karriere vil bli presentert. Videre belyses intuisjonenes praksis med et fokus på hjelp og straff. Her viser institusjonene til metoder som er ment som hjelp, men som tolkes som straff. Det siste temaet omhandler tiden etter institusjonsopphold og tilbakeføringspraksiser som skal ta ungdommen tilbake i samfunnet. Her belyses problematiske aspekter som gjør at ungdommen tilbakeføres i kriminaliteten.
Avslutningsvis diskuteres institusjonenes praksis i lys av teorien. Funnene tyder på en straffende hjelpepraksis, med hjelp i fokus, men der elementer av straff skinner igjennom. | |
| dc.description.abstract | The master's project deals with the practices of various institutions that work with young offenders. The purpose is to investigate how the institutions perceive and work with juvenile delinquents, and whether they conduct treatment or criminal practice. I have conducted in-depth interviews with employees from alternative institutions to prison and probation, all located in a large city in Norway. The main research question is: How can we understand the relationship between punishment and help among institutions that care for young offenders? In addition, the following three research questions are answered: 1) How do the institutions understand young people's criminal careers? 2) what are the institutions’ views of punishment and treatment, and what practices do they apply? And 3) in what way do the young offenders return to society?
The theoretical framework consists of Esping-Andersen’s (1990) descriptions of the welfare state and the theory of the left and the right hand of the state from Bourdieu et al. (1993). Futhermore, Foucault (1999) and his outline of “the prison-like” is employed, as well as Becker’s (1973) theory of deviant careers and moral entrepreneurs. In addition, social theory on the causes of crime is utilized (Christie, 2004; Haugen, 2001; Merton, 1985).
The study positions itself within social constructivism. It uncovers social constructions related to the practice of the institutions and to the employees' views on young offenders. The master's project is a critical study that raises questions about the welfare state's services. Based on a thematic analysis, I have designed three categories recurring to the themes in the thesis. First and foremost, aspects of the young offenders, where the employees' perception of the youth's criminal career will be presented. Furthermore, the practices of the institutions are highlighted with a focus on help and punishment. Here, the institutions refer to methods that are intended as help, but which are interpreted as punishment. The last topic deals with the time post-institution and the return practice that will take the youth back into society. This section highlights the problematic aspects of young people returning to crime.
Finally, the institutions' practices are discussed in the light of the theory. The findings suggest a punitive treatment-practice, focused on help, but where elements of punishment shine through. | |
