De som ryddet Norge

Abstract

Genèvekonvensjonene av 1929 sier krigsfanger ikke skal brukes til farlig arbeid. Likevel ble tusenvis av tyskere satt til minerydding etter andre verdenskrig. Bruk av tysk arbeidskraft til minerydding ble nesten som en trend i Europa, hvor Frankrike, Danmark og Norge står som eksempler. Var det i det hele tatt lovlig å sette tyskere til mineryddingsarbeid? Formålet med denne oppgaven er å undersøke forskningsspørsmålet: Hvordan ble tysk arbeidskraft benyttet til mineryddingsarbeid i Trøndelag og Finnmark?

For å undersøke valgt problemområde ble følgende metode benyttet, en empirisk analytisk dokumentanalyse. Ut ifra dokumenter tilknyttet de militære styrkene i Norge etter krigen, har jeg analysert ordre og rapporter tilknyttet mineryddingsarbeidet i Norge. Arkivstudiet på Rustkammeret i Trondheim og Riksarkivet i Oslo, har vært en del av fremgangsmåten for å finne dokumentene. Videre har jeg aktivt brukt dokumentene gjennom skrivefasen.

Oppgaven har konkludert med at tysk arbeidskraft i Trøndelag og Finnmark ble brukt til minerydding, og at dette skjedde hovedsakelig gjennom ordre fra britiske militære styrker. I utgangspunktet var det personell med kunnskaper tilknyttet mineryddingsarbeidet som var ønsket. Tysk personell ble plassert i mineryddingskommandoer klare for å sendes på mineryddingsoppdrag. Diskusjonen omkring brudd med Genèvekonvensjonene av 1929 og behandling av krigsfanger blir svært aktuell i denne sammenheng, hvor tysk arbeidskraft til minerydding ligger i en juridisk gråsone. Min konklusjon er at mineryddingen var et brudd med Genèvekonvensjonene av 1929.

The Geneva Conventions of 1929 says that it is forbidden to employ prisoners of war in dangerous work. Nevertheless, disarmed German personnel were put to mine clearing after the World War II. The use of German labor force seemed to be a trend in Europe, where France, Denmark and Norway are examples of this. Was it at all legal to put Germans in mine clearing labor? To research mine clearing in Norway after the war, the thesis’ research question has been: How was German labor used for mine clearing in Trøndelag and Finnmark?

Through an empirical analytical documentanalysis, I have, based on documents related to the military forced in Norway after the war, analyzed orders and reports related to mine clearing in Norway. The archive study at Rustkammeret in Trondheim and the National Archives in Oslo has been the procedure for finding the documents. Furthermore, I have actively used the documents throughout the process of writing.

The thesis has concluded that German labor for mine clearing was used in Trøndelag and Finnmark after the war, mainly by orders from British military forces. Initially, it was personnel with knowledge associated with mine clearing that was desired. German personnel were placed in mine clearing commands to be instructed with new orders. The discussion regarding violations of the Geneva Conventions of 1929 and the treatment of prisoners of war, becomes relevant in this context. My conclusion is that the use of Germans in mine clearing labor was a violation of the 1929 Geneva Convention.