"Det er nu dessverre så at det ikke er så lett å glemme en forurettelse som stadig blir rippet opp igjen". Det jødiske miljøet i Trondheims møte med antisemittisme fra 1905 til 1930.

Abstract

Denne undersøkelsen tar for seg hovedproblemstillingen rundt hvordan jødene som ankom Trondheim og deres senere generasjon opplevde antisemittisme på den første halvdelen av 1900-tallet før den andre verdenskrig. Et av hovedspørsmålene som belyses er hvordan det jødiske miljøet etablerte seg i en by med et storsamfunn som var ukjent med jøder før denne tiden, og møtte dem både med toleranse, nysgjerrighet, men også mistenksomhet og eldgamle anti-judaistiske forestillinger. Det gryende jødiske miljøet som etablerte seg i Trondheim var forholdsvis basert rundt Nerbyen, et område kjent som å inneha kulturelle konnotasjoner til urenslighet, kriminalitet og lavere sosialt ståsted blant dets beboere. Dette området ble fort omdøpt til å være byens første og eneste «jødiske-kvartal», der jødiske forretninger og beboere var i all hovedsak plassert geografisk innad byen. Etter etableringen av det mosaiske trossamfunn i 1905 opplevde jødene i Trondheim gradvis mer antisemittisme enn de gjorde ved første møte med byen. Årsaken bak dette var mangfoldig og komplisert, men faktorer slik som revolusjonen i Russland og norsk nasjonalisme gjorde at jødene ble mer enn tidligere utsatt for antisemittiske forekomster. Hva slags forekomster var dette? Hva lå grunnlaget deres i og hvor oppsto disse forekomstene? Var de i all hovedsak rettet mot den abstrakte forestillingen om «jøden» eller direkte mot det lokale jødiske miljøet i byen? Forekomsten av antisemittisme oppsto på flere forskjellige punkt i det jødiske miljøets hverdag og ved visse tilfeller kunne oppmerksomheten rettes mot miljøet på svært negative måter. Et av disse eksemplene var Rottmann-saken i 1925, der en latvisk jødisk arbeidsinnvandrer ranet det mest aktede styremedlemmet i det mosaiske trossamfunnet. Hvordan responderte miljøet på affiliasjonen med en jødisk kriminell? I den siste delen av undersøkelsen blir det siste spørsmålet besvart, nemlig hvordan forsøkte det jødiske miljøet å bekjempe antisemittistiske forekomster. Dette skal belyses gjennom et tragisk dødsfall, et eksempel der integrasjon som en strategi for å bekjempe antisemittisme kommer frem og debatten rundt forbudet ved den religiøse slaktemetoden schächtning. Denne debatten rettet antisemittiske holdninger mot trossamfunnet direkte, til slutt skal det belyses hva slags innvirkning forbudet hadde på trossamfunnets felleskap.

This study addresses the main issue of how the Jews who arrived in Trondheim and their later generation experienced antisemitism in the first half of the 20th century before the Second World War. One of the main issues that is highlighted is how the Jewish community established itself in a city with a large community that was unfamiliar with Jews before this time, and met them with tolerance, curiosity, but also suspicion and ancient anti-Jewish ideas. The nascent Jewish community that established itself in Trondheim was relatively based around Nerbyen, an area known as having cultural connotations of uncleanness, crime and lower social standing among its inhabitants. This area was quickly renamed to be the city's first and only "Jewish quarter", where Jewish shops and residents were mainly located geographically within the city. After the establishment of the Mosaic faith community in 1905, the Jews in Trondheim gradually experienced more antisemitism than they did at the first meeting with the city in the late 1800s. The reason behind this was diverse and complicated, but factors such as the revolution in Russia and Norwegian nationalism meant that Jews were more exposed to anti-Semitic incidents than before. What kind of occurences were these? What was their basis and where did these occurences originate? Were they mainly aimed at the abstract notion of the "Jew" or directly at the local Jewish community in the city? Antisemitism arose at several different points in the everyday life of the Jewish environment and in certain cases, attention could be directed towards the environment in very negative ways. One of these examples was the Rottmann case in 1925, in which a Latvian Jewish labor immigrant robbed the most respected board member of the Mosaic faith community. How did the environment respond to the affiliation with a Jewish criminal? In the last part of the survey, the last question is answered, namely how the Jewish community tried to combat anti-Semitic instances. This will be illustrated through a tragic death, an example where integration as a strategy to combat antisemitism emerges and the debate over the ban on the religious slaughter method schächtning. This debate directed antisemitic attitudes towards the religious community directly, and finally it will be clarified what kind of impact the ban had on the religious community.