"Censur overfor annerledes tænkende" - Sensur av det brukne geværs merke og antimilitarisme i den norske arbeiderbevegelsen 1914.

Abstract

Året 1914 var jubileumsår, i Norge manet hundreårsfeiringen av Grunnloven 1814 til en nasjonalistisk stemningsbølge som av "forsvarsvenner" var kombinert med en forsvarsaktivistisk agitasjon. I kontrast til forsvarsagitasjonen stod den norske arbeiderbevegelsen med sitt antimilitaristiske standpunkt. Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund besluttet å lage et frimerke som kunne klistres på brev og jakkeslag. Merket viste det antimilitaristiske symbolet av et brukket gevær med innskriften "Ned med militarismen – Leve socialismen". Merket var et politisk svar på et jubileumsforsvarsmerke.

Geværmerket ble ansett av borgerpressen, Høyre og Venstreregjeringen som et angrep på forsvaret. Saken engasjerte seg til Stortinget hvor Arbeiderpartiet solidariserte seg med Ungdomsforbundet. Regjeringen reagerte med å gi postverket hjemmel til å stanse post påklistret det antimilitaristiske merket. I Trondheim fulgte redaktør i Ny Tid, Martin Tranmæl saken opp ved å trykke geværmerket i tittelhodet på avisen. Det førte til at postmesteren i Trondheim nektet å ekspedere to numre av Ny Tid 23, og 24. mars for sitt antimilitaristiske innhold. Hendelsene er også kjent som merkesensuren og svært viktig fordi den utviklet seg fra kampen mot militarismen til en kamp for ytringsfriheten. Arbeiderpartiets stortingsgruppe, ungdomsbevegelsen og opposisjonelle i Trøndelag sluttet rekkene. Ved å knytte kildemateriale fra hovedsakelig Ny Tid, borgerpressen og stortingsreferat har det vært sentralt å belyse den offentlige debatten omkring merkesensuren som hadde radikaliserende effekt på hele den norske arbeiderbevegelsen. Undersøkelsen har vist at angrep fra borgersamfunnet utenfra ga indre styrke og oppslutning for trønderradikalernes antimilitaristiske standpunkt. Mekanismen der ytre angrep ga indre samling bidro til å styrke de trønderopposisjonelles sentrale rolle i opposisjonen som vant innflytelse på NSUs landsmøte i 1914 og Arbeiderpartiets antimilitære linje inn mot Trondhjemslandsmøtet i 1915.

Bidraget i denne oppgaven er viktig fordi merkesensuren viste at antimilitarismen som perspektiv er sentral i forståelsen for trønderopposisjonens utvikling og radikaliseringen av Det norske Arbeiderparti. Merkesensuren er et historisk eksempel på knebling av ytringsfriheten i Norge, og hvordan dette bidro til polariseringen av samfunnsforholdet mellom arbeiderbevegelsen og storsamfunnet. Den røde tråden i oppgaven er rollen trønderradikalerne tok i merkestriden, og brukte antimilitarismen som en kjernesak for å få gjennomslag for en antimilitarisme som gikk i revolusjonær retning og praktiskpolitisk sørget for at militærstreik støttet av faglig aksjon kom på dagsordenen i den politiske arbeiderbevegelsen og at Arbeiderpartiet fikk sin klart forsvarsnihilistiske programpost til da.

The year 1914 was an anniversary year in Norway, celebrating the centenary celebration of the Constitution of 1814. This called for a nationalistic mood which was combined with agitation for increasing the national defense. Against the agitation stood the Norwegian labor movement with its antimilitarist position. NSU (The Norwegian Social Democratic Youth Association) decided to make a stamp, marked with the antimilitarist symbol of a broken rifle with the inscription "Down with militarism - Live socialism". The mark was a political response to an anniversary defense mark.

The rifle mark was considered by the civilian press, the Conservatives and the Liberal Government as an attack on the defense. The case got involved in the parliament, where the Labor Party (Det norske Arbeiderparti) showed solidarity with the NSU. The government responded by giving the Post Office authority to stop mail affixed with the antimilitarist mark. In Trondheim, the editor of Ny Tid, Martin Tranmæl, followed up the case by pressing the rifle mark in the title head of the newspaper. As a result, the postmaster in Trondheim refused to expedite two issues of Ny Tid 23, and 24. March for his antimilitarist content. The events are also known as "merkesensuren", which is important because it evolved from the fight against militarism to a fight for freedom of expression. The Labor Party's parliamentary group, the youth movement and the opposition in Trøndelag joined the ranks. By linking source material from mainly Ny Tid, the citizen press and reports from the parliament, it has been important to shed light on the public debate about "merkesensuren", which had a radicalizing effect on the entire Norwegian labor movement. The thesis has shown that outer attacks from civil society provided inner strength and support for the Trøndelag radicals' antimilitarist position. The mechanism by which external attacks provided internal unity helped to strengthen the central role of the Trøndelag opposition in the opposition that gained influence at NSU's national meeting in 1914 and the Labor Party's anti-military line towards the Trondhjem national meeting in 1915.

The contribution in this thesis showed that antimilitarism as a perspective is central to the understanding of the Trøndelag opposition's development and the radicalization of the Norwegian Labor Party. "Merkesensuren" is a historical example of oppressing the freedom of expression in Norway, and how this contributed to the polarization of the social relationship between the labor movement and society at large. The common thread in the thesis is the role the Trøndelag radicals took in "merkesensuren" and used antimilitarism as a core issue to gain support for an antimilitarism that went in a revolutionary direction.