Trondheimspressens dekning av folkeavstemningen om prins Carl som norsk konge

Abstract

Denne oppgaven har undersøkt hvordan folkeavstemningen 12. og 13. november 1905 ble dekt av Trondheimspressen. Høyreavisen Adresseavisen, venstreavisen Nidaros og arbeiderpartiavisen Ny Tid ble her valgt som analyseobjekter. Analysen sammenlignet avisenes fremstillinger av folkeavstemningen, i de 14 dagene som ledet opp til avstemningen. I likhet med resten av landet, stemte majoriteten i Trondheim for prins Carl av Danmark som ny norsk konge. Imidlertid viste avstemningsresultatene en noe høyere andel av nei-stemmer i byen, enn landsgjennomsnittet. Dette dannet grunnlaget for eksistensen av et meningsmangfold tilknyttet innførelsen av et nytt norsk kongedømme. På respektive måter argumenterte de tre avisene åpent for sine overbevisninger i forbindelse med avstemningsspørsmålet. Mens Adresseavisen støttet prinsens tronkandidatur, agiterte både Nidaros og Ny Tid imot. Til tross for manglende samarbeid mellom de to sistnevnte, uttrykte de begge en misnøye med måten avstemningen ble arrangert på. Tidsknappheten, kabinettspørsmålet og mangelen på alternativer til kongedømmet, var alle slike eksempler. Gjennom pressen ble også folkeavstemningen dreid til å omhandle mer enn et ja eller nei til den danske prinsen, slik som avstemningspørsmålet egentlig etterspurte. Valget av fremtidig statsform, tillit til Michelsens Regjeringen og bevarelsen eller styrtningen av Grunnloven fra 1814, var alle elementer som ble knyttet til avgjørelsen som skulle fattes. I så måte ble folkeavstemningen forkludret av pressen, gjennom fremstillingen som utvidet avstemningsspørsmålet. De stemmeberettigede måtte derfor ta høyde for en rekke hensyn i sitt valg. Også den pågående striden mellom avisenes redaktører hadde innflytelse på avstemningens fremstilling. Her ble eksempelvis beskyldninger om fusk med opprops-undertegnerne og hindring av republikanske foredrag, benyttet i forsøket på å svekke konkurrentene. Avisene fikk en aktiv rolle i formidlingen av folkeavstemningen til de stemmeberettigede. I forsøket på å agitere for sine overbevisninger, resulterte dette i en sammensatt avgjørelse, som til slutt bikket i favør av den danske prinsen.

This thesis has examined how the referendum on the 12th and 13th of November 1905 was covered by the Trondheim press. The Conservative party (Høyre) newspaper Adresseavisen, the Liberal party (Venstre) newspaper Nidaros and the Labour party (Arbeiderpartiet) newspaper Ny Tid were chosen as the objects of analysis. The analysis compared the newspapers’ representations of the referendum in the 14 days leading up to the vote. Similarly to the rest of the country, the majority in Trondheim voted for Prince Carl of Denmark as the new Norwegian king. However, the voting results showed a somewhat higher ratio of no-votes in the city in comparison to the national average. This constituted the foundation of the existence of a diversity of opinion associated with the implementation of a new Norwegian monarchy. In their respective ways, the three newspapers argued openly for their convictions in relation to the referendum. While Adresseavisen supported the prince’s candidature for the throne, Nidaros and Ny Tid agitated against it. Despite a lack of cooperation between the latter two, they both expressed displeasure with the way that the vote was arranged. The lack of time, the question of confidence and the lack of alternatives to the monarchy were all examples of such. Through the press, the referendum was also shifted towards being about more than a yes or a no to the Danish prince, as it originally demanded. The choice of future form of government, trust in the Michelsen Government and the conservation or overturning of the Constitution of 1814 were all elements that were linked to the decision to be made. In that way, the referendum was bungled by the press, as the number of considerations the people eligible to vote had to take into account increased equivalently with the expansion of the referendum. The ongoing editor conflict in the Trondheim press also influenced the representation of the vote. Examples like accusations of cheating with the declaration signers and interference with republican speeches were used in an effort to weaken the competitors. In light of the diverging attitudes of the Trondheim press, the newspapers had an active role in presenting the referendum to the readers. Their attempts to agitate for their convictions resulted in a compound decision, which in the end turned out in favour of the Danish prince.