«Finn-Paal-saken, det gaadefulde fjeldets drama»: En analyse av pressedekningen av "Finn-Paal-saken"
Abstract
Denne oppgaven ser nærmere på pressedekningen av «Finn-Paal-saken» som fant sted i 1919, hvor en samisk oppsynsmann ved navn Paal Johnsen Brandsfjell ble funnet drept i Snåsafjella. En etterforskning og påfølgende rettsak førte til at en mann til slutt ble dømt i saken. Både hendelsen og saken vakte stor oppmerksomhet i presse-Norge. Denne oppgaven ser på hvordan de trønderske avisene Nidaros, Trondhjems Adresseavis, Dagsposten, Indtrøndelagen og Nord-Trøndelag skrev om saken og fremstilte hovedpersonene som var involvert, med et hovedfokus på den samiske oppsynsmannen. Tiden rundt 1919 var en periode preget av en indre konsolidering i Norge. I denne prosessen spilte pressen en viktig rolle i å knytte nordmennene sammen på tvers av landet. Under denne prosessen ble det også skapt tydeligere skiller til de minoritetene som ikke ble sett på som en del av det norske. Tidligere forskning viser at samene i denne tidsperioden ofte skrives om i sammenheng med stereotypi og rasebiologi. Disse fremstillingene preges også ofte av en eksotisering og en annengjøring. Funn som er gjort i denne oppgaven viser seg i stor grad å sammenfalle med disse studiene. This thesis examines the press coverage of the “Finn-Paal”-case that took place in 1919, where a Sami nature inspector was killed in the mountains of Snåsa. After a police investigation and a trial which took place in Trondheim, a man was sentenced for constructive manslaughter. Both the incident and the case got a lot of attention in the press. This thesis takes a deeper look in the newspapers Nidaros, Trondhjems Adresseavis, Dagsposten, Indtrøndelagen and Nord-Trøndelag. Questions that are being asked is how the papers writes about the case and how the main characters are being presented. Especially focusing on the Sami nature inspector. The years around 1919 was a period characterized by an inner consolidation in the Norwegian community. In this process the newspapers played an important role with connecting the Norwegian people across the country. This process also created a stronger division to the minorities that was not seen as a part of the Norwegian narrative. Earlier research has shown that in this period, the Sami people often were described with stereotyped characteristics and descriptions based on Scientific racism. The Sami people also often appear in the papers as an exotic and foreign element. This paper shows similar findings to the earlier studies.