Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSæther, Maria Antonie
dc.contributor.authorBrattsti, Joanna Kryszak
dc.date.accessioned2022-09-20T17:19:49Z
dc.date.available2022-09-20T17:19:49Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:109090104:47465908
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3019864
dc.description.abstractCesare Lombroso ble regnet som kriminalantropologiens far, feltet han selv navnga. Hans publikasjon Forbrytermennesket med teorien om «den fødte forbryter» ble raskt kontroversiell og omdiskutert. På Lombroso initiativ ble den første kriminalantropologiske kongress avhold i Roma 1885, der hans teorier ble hyllet og godt tatt imot av andre forskere. Vinden skulle derimot snu i 1892 under den andre kongressen, der Lombroso og hans italienske skole fikk negative tilbakemeldinger og hans «fødte forbryter»-teori ble erklært som vitenskapelig død. Oppgavens periode starter med 1890 som utgangspunkt og avsluttes i 1910, året etter Lombrosos død. I denne oppgaven undersøkes det hvorvidt det stemmer at Lombrosos teorier var vitenskapelig død etter 1892. Oppgaven viser at Lombrosos teorier var relevante for og ble videreført gjennom fagmiljøets diskusjoner i årene etter 1892. Denne erklæringen kan for ettertiden fremstå som sluttpunktet for Lombrosos teorier i praksis. Men selv etter Lombrosos død i 1909, hele 17 år etter erklæringen, diskuterte fagmiljøet fortsatt Lombrosos teorier. Francis Hagerup påpekte i perioden at det var blitt mote å ta avstand fra Lombrosos doktriner, dette gjør seg gjeldene for forskningsarbeidet da dette skal vise seg og prege diskusjonen rundt teoriene. Gjennomen en kvalitativ undersøkelse og nærlesing av aviser, vitenskapelige tidsskrift, foredrag, referat og fagbøker av norske leger og jurister blir oppgavens funn og Hagerups påstand underbygd. Oppgaven sammenligner hvordan avisene og fagmiljøet forsto og formidlet teoriene, og ser om det er noen sammenheng mellom fremstillingene. Både den norske pressen og det norske fagmiljøet, især Henrik Dedichen, var veldig opptatt og fascinert av disse teoriene og selv om deler av fagmiljøet var uenige i Lombrosos teorier, så klarte de ikke å tilbakevise teorien og måtte heller ofte innrømme at deler av teorien hadde noe for seg og var nyttig for videre forskning.
dc.description.abstractCesare Lombroso was considered as the father of criminal anthropology, the discipline he himself named. His publication The Criminal man with its born-criminal theory became highly debated and controversial soon after its publication. At Lombrosos initiative the first criminal anthropological congress of 1885 was held in Rome, at this congress Lombrosos theories was received with great applaud and approval. The wind would later turn, however, and seven years later in 1892 during the second congress, and in their absence, Lombroso and his Italian school of criminal anthropology were met by a growing opposition and mounting critique of his theories of which the culmination was the scientific declaration of the death of Lombrosos Criminal man. This thesis temporal delimitation is set starting from 1890 and ending in 1910, the year after Lombrosos death. Even after Lombrosos death in 1909, 17 years after the declaration, the academic milieu were still discussing Lombrosos doctrines and theories. This period covers the height of Lombrosos Criminal man’s contemporary relevancy in the Norwegian context. As a central result of this thesis, we will show how this declaration was nothing more than a political statement from within the second congresses milieu, it does however appear to many as the date for the endpoint of Lombroso’s theories relevancy and application. Francis Hagerup attested to how in the period it seemed to have become fashionable to declare one’s distance from Lombrosos doctrines, which would affect our discourse research. Through a qualitative examination and close reading of news articles, scientific journals, lectures and academic publications by Norwegian doctors and jurists we have arrived at the thesis finding, which also supports Hegrups claim. The theories representations by both professionals and the newspapers will be compared to note any association in dissemination. As we will see the Norwegian academic scene and press were both concerned with and fascinated by Lombroso and his theories during this period. And even if some disagreed vocally, they were unable to refute the theories and did rather often make huge concessions towards Lombrosos theories and noting in addition their value for further research.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleDelinquente Nato Forståelser av Cesare Lombrosos teorier i Norge 1890-1910
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel