| dc.description.abstract | I denne oppgaven blir det undersøkt hvordan ungdoms deltagelse i fysisk aktivitet på ulike arenaer varierer med sosiale forskjeller. Studien består av fire mål på fysisk aktivitet; det totale aktivitetsnivå på fritiden, idrettsdeltagelse, deltagelse i uorganisert trening og fysisk aktivitetsnivå i kroppsøvingsfaget. Forståelsen av sosiale forskjeller bygger på Pierre Bourdieus teori omkring sosial klasse, med fokus på kapitalbegrepet. Studien består av tre indikatorer på sosiale forskjeller; økonomisk kapital, idrettskulturell kapital og vennskapskapskapital. Indikatorene blir analysert opp mot målene på fysisk aktivitet gjennom regresjonsanalyser. Studien undersøker i hovedsak om det finnes signifikante sammenhenger mellom fysisk aktivitet og sosiale forskjeller blant ungdom.
Utvalget består av 240 informanter fra tre videregående skoler i tre ulike byer i Norge. Skolene og byene som er representert er Charlottenlund VGS i Trondheim, Frederik II VGS i Fredrikstad og Sandefjord VGS i Sandefjord. Informantene tilhører tre ulike studieretninger, hvor yrkesfag, studiespesialisering og idrettsfag er representert i studien. Betydningen av informantens kjønn og studieretninger har også blitt analysert. Studien er begrenset til ungdom i alderen 16-17 år (første klasse på videregående skole). Det har blitt benyttet spørreskjema og akselerometer som måleinstrument for innsamling av data til analysene.
Resultatene viser at idrettskulturell kapital og vennskapskapital har en sterk sammenheng med det totale aktivitetsnivået på fritiden og idrettsdeltagelse (p<0.01). Det fysisk aktivitetsnivået og oddsen for å delta i organisert idrett øker med økende mengde av disse kapitalformene. Studien viser også sterke sammenhenger for den økonomiske kapitalen og den idrettskulturelle kapitalen for deltagelse i uorganisert trening (p<0.01). Jo mer økonomisk- og idrettskulturell kapital ungdommene besitter, jo høyere er oddsen for å delta i uorganisert trening. Det blir vist en langt svakere sammenhenger mellom fysisk aktivitetsnivå i kroppsøvingen og sosiale forskjeller. Kroppsøvingsfaget er en arena som i utgangspunktet når alle barn og unge (Helsedirektoratet, 2003), noe som trolig gjør at alle uavhengig av sosial bakgrunn har mulighet til å ha et høyt aktivitetsnivå i kroppsøvingen. Resultatene viser samtidig at det fysiske aktivitetsnivået i kroppsøvingen øker i gjennomsnitt med økende mengde idrettskulturell kapital (p<0.05).
Studien viser at deltagelse i fysisk aktivitet varierer med sosiale forskjeller. Idrettskulturell kapital har størst betydning, etterfulgt av vennskapskapskapitalen basert på signifikansnivået og modellens forklaringsprosent (R²). Økonomisk kapital har en sterk sammenheng med deltagelse i uorganisert trening. Trening på treningsstudio inngår i denne kategorien, noe som kan bidra til å forklare sammenhengen. Ungdom ved idrettsfaglig utdanning har det høyeste aktivitetsnivået på fritiden og i kroppsøvingen, og er størst representert i organisert idrett og uorganisert trening. Yrkesfagelevene har lavest aktivitetsnivå, og deltar i betydelig minst grad i organisert idrett og uorganisert trening. Guttene er generelt mer fysisk aktive enn jentene. | nb_NO |
