Reproduksjon av sosial ulikhet i skolen : et uttrykk for kulturell arv eller rasjonelle valg? En empirisk bedømmelse av kulturelle og økonomiske tilnærminger til sosial ulikhet i utdanningssystemet.

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hvorvidt fenomenet reproduksjon av sosial ulikhet skolen i første rekke er et resultat av kulturell arv eller av rasjonelle valg. Gjennom analyser som baserer seg på Ungdomsundersøkelsen i Trondheim 2009 (UngHiT), hvor utvalget består av skoleelever på første og andre trinn i den videregående skole, har jeg forsøkt å besvare spørsmål knyttet til sammenhengen mellom sosial bakgrunn og ungdoms skoleprestasjoner, skoletrivsel og videre utdanningsplaner. Den teoretiske rammen er todelt, hvor den ene tilnærmingen – kulturell tilnærming – hevder sammenhengen mellom sosial bakgrunn og egen utdanning skyldes ulik fordeling av skolerelevant kulturell og språklig kapital. Ulik sosialisering generer også ulike verdier tilknyttet skole og utdanning, hvilket virker inn på motivasjonen for skolearbeid. Slik antas barn å være predisponert for enten å lykkes ellers mislykkes på skolebenken, som resultat av deres kulturelle arv. Den andre teoretiske tilnærmingen – økonomisk tilnærming – hevder på sin side at utdanning er et resultat av relativ risikoaversjon tilknyttet økonomiske ressurser og et ønske om å unngå sosial degradering. Slik forstås også rasjonelle valg, tatt av elevene i samråd med sine foreldre, som hovedårsaken til at sosial ulikhet reproduseres i utdanningssystemet. Hovedresultatene fra regresjonsanalysene kan oppsummeres i at sosial bakgrunn, målt med foreldres utdanning og yrkesklasse, har en betydning spesielt for skoleprestasjoner og videre utdanningsambisjoner. Når det gjelder elevenes trivsel på skolen, har imidlertid sosial bakgrunn heller liten forklaringskraft. Videre viser det seg at den kulturelle tilnærmingen egner seg best til å forklare ulikheten i prestasjoner, mens det økonomiske perspektivet forklarer mest hva gjelder ungdommens ambisjoner og videre utdanningsplaner. I forlengelsen av dette er også en konklusjon på studiens problemstilling at ingen av de to nevnte teoretiske tilnærmingene forklarer hele bildet på egenhånd, men at det i analyser av ulikhetens reproduksjon i skolen er nødvendig med teorier på så vel kultur som økonomi, og så vel struktur som aktør, for å få en helhetlig forståelse av et slikt sammensatt og komplekst sosialt fenomen.