Bruken av oljepengene - blir retningslinjene fulgt? En analyse av offentlige utgifter etter at handlingsregelen for Statens pensjonsfond utland ble innført.

Abstract

I oppgaven har jeg analysert hvilke retningslinjer som foreligger for bruk av oljepenger i Statens pensjonsfond utland siden handlingsregelen ble innført i 2001. Bakgrunnen for valget av temaet er at jeg har inntrykk av at de fleste diskusjonene i forbindelse med handlingsregelen handler om hvor mye av oljefondet som skal brukes. Hva pengene skal brukes på, er det derimot lite debatt og kunnskap om. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) blir handlingsregelen innført som et politisk verktøy for å regulere innfasing av oljeinntektene Norge sitter på. Som et overordnet mål skal bruken av oljepengene styrke vekstevnen i norsk økonomi. For å nå denne målsettingen peker stortingsmeldingen på tre punkter: 1) tiltak for å bedre infrastrukturen, 2) tiltak for å bringe frem ny kunnskap og 3) bidra til lavere skatter og avgifter for næringslivet. Disse tre punktene ser jeg som de sentrale retningslinjene for bruk av oljepengene etter 2001. For å finne ut om retningslinjene har blitt fulgt, har jeg undersøkt hvordan Stoltenberg II-regjeringen tolker og forstår retningslinjene fra 2001 i nasjonalbudsjettet for 2007, samt hvordan Regjeringen Solberg tolker og forstår dem i sitt nasjonalbudsjett for 2015. Analysen viser tydelig at begge regjeringene har en forståelse av retningslinjene som ligger tett opp til den som blir presentert i St. meld. nr. 29 (2000-2001). På bakgrunn av stortingsmeldingen, nasjonalbudsjettet for 2007 og nasjonalbudsjettet for 2015 forventer jeg å finne at de offentlige utgiftene nasjonalregnskapet har utviklet seg i samsvar med de tre overordnede retningslinjene som ble satt i 2001. Det vil si at jeg forventer at de offentlige utgiftene har økt, hvor utgifter til investeringer skal ha økt mest. Av formålsspesifikke utgifter forventer jeg at utgifter til transport og forskning og utvikling (FoU) skal ha økt, samt at statens inntekter fra skatter og avgifter for ikkefinansielle foretak skal ha gått ned etter at handlingsregelen ble innført. Jeg måler utgiftene som andel av brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge, og sammenligner et gjennomsnitt av utgiftene før og etter 2001. Av resultatene, som er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå, fremgår det at de totale offentlige utgiftene har økt. Av de formålsspesifikke utgiftene, har forskning og utvikling økt, mens utgifter til transport ligger på samme nivå før og etter 2001. Resultatene viser tendenser til at skatte- og inntektsnivået for ikke-finansielle foretak har gått ned. Dette viser at retningslinjene delvis har blitt fulgt. Det er særlig utgifter til transport som må øke for at bruken av oljepengene skal være i samsvar med retningslinjene. Resultatene mine viser videre at Regjeringen Solberg så langt følger retningslinjene i større grad enn hva Stoltenberg II-regjeringen gjorde.