Sosiale medier og holdningspolarisering i miljødebatten: en kvantitativ analyse av bruk av sosiale medier og holdninger til miljø i Norge, Sverige, Nederland og Tyskland.

Abstract

I de senere årene har påstander om at samfunnet har blitt polarisert stadig blitt mer frekvente. I USA har studier gjentatte ganger vist at polariseringen mellom meningsmotstandere øker (Iyengar et.al., 2012; Pew Research Center, 2014). Imidlertid er det lite eksisterende forskning som kan bidra med konkrete innsikter angående hvordan polariseringen arter seg i andre sosiopolitiske kontekster. Denne oppgavens hovedformål har vært å undersøke hvilke effekter bruk av sosiale medier har for holdninger til miljø og holdningspolarisering i miljødebatten i nordvesteuropeisk kontekst. Mine analyser baserer seg på undersøkelsesdata fra EVS (European Values Study) fra Norge, Sverige, Tyskland og Nederland (N=6890), og jeg har benyttet lineære regresjonsanalyser som metodisk verktøy for å undersøke problemstillingen.

Mine resultater indikerer at det å bruke sosiale medier for å orientere seg i politiske saker hver dag kontra aldri er positivt korrelert til økt grad av holdningspolarisering i miljødebatten. I tillegg tyder resultatene mine på at det å bruke sosiale medier innimellom er assosiert med mer negative miljøholdninger enn det å aldri bruke sosiale medier. Disse funnene kan på den ene siden se ut til å stemme overens med tidligere forskning som har avdekket at debatter om miljø på sosiale medier bærer preg av en svært polarisert tone (Williams et al., 2015) og skyttergravsdynamikker hvor likesinnede fyrer hverandre opp (Wollebæk et al., 2019). På den andre siden, viser ikke resultatene fra analysene mine noen signifikante funn når det gjelder andre grader av bruk av sosiale medier, som gjør det problematisk å stadfeste at det eksisterer en reell korrelasjon mellom bruk av sosiale medier og holdninger og holdningspolarisering i miljødebatten. Det kan også være en indikasjon på at tidligere forskning som har vist at sosiale medier kun forklarer en svært liten del av polariseringsfenomenet, stemmer (Boxell et al. 2017).

Mine funn kan anses som indikasjoner som kan bidra til utviklingen av forskningsfeltet. Imidlertid demonstrerer funnene mine også behovet for mer og forbedret forskning innen feltet sosiale medier – polarisering.

Nøkkelord: politisk atferd, holdninger, holdningspolarisering sosiale medier, mediebruk, miljødebatt.

In recent years claims concerning the polarization of society are becoming increasingly frequent. Studies in the USA has repeatedly shown that polarization between dissenters is expanding (Iyengar et al., 2012; Pew Research Center, 2014). Meanwhile, there is a limited amount of research that exists which can contribute to concrete insight concerning how polarization develops in other sociopolitical contexts. This MA thesis’ main goal has been to investigate the effects usage of social media has for attitudes towards environment and attitude polarization in the environmental debate in the north-west European context. My analyses are based on data from a survey from EVS (European Values Study) from Norway, Sweden, Germany, and Netherland (N=6890), and I have used a linear regression analyzes as a methodological tool to examine the research question.

My results indicate that usage of social media to orientate yourself in political issues every day versus never is positively correlated to higher levels of attitude-polarization in the climate debate. Additionally, my results indicate that using social media occasionally is associated with more negative environmental attitudes than never using social media. On the one hand, these findings agree with previous research that revealed how social media debates on climate often were characterized by being polarized (Williams et al., 2015), and trench dynamics where like-minded people fire each other up (Wollebæk et al., 2019). On the other hand, the results from my analysis do not reveal any significant findings concerning other degrees of social media usage, which makes it problematic to affirm an existing correlation between social media usage and attitudes and attitude polarization in the environmental debate. This can also be an indication that previous research that has shown that social media only explains a small portion of the phenomenon of polarization, are accurate (Boxell et al., 2017).

My findings can be seen as indications that can contribute to the development of this research field. Meanwhile, my findings also reveal a need for more extensive and improved research within the field of social media – polarization.

Keywords: political behavioir, attitudes, attitude polarization, social media, media use, environmental debates