| dc.description.abstract | Sammendrag (english below):
“Where are the women?” spurte Cynthia Enloe i ei kjend bok frå 1990 og sikta til fråværet av focus på kvinner og kjønn i studiet av internasjonal politikk og konfliktprosessar. Opp gjennom historia har kvinners roller i viktige samfunnsmessige hendingar blitt både ignorert og tilmed viska ut. I mange konfliktstudiar er det implisitt eller eksplisitt eit fokus på menn. Denne avhandlinga set fokus på kvinner, og bidreg med ny innsikt og data om kvinners deltaking i motstandsarbeid.
Motstandsarbeid kan knyttast til krig og okkupasjon, men er også mykje brukt i (semi)autoritære land blant folk som opponerer mot regimet. I avhandlinga, som består av fem artiklar, ser eg på kva roller kvinner har i denne konteksten. Kva forklarar kvinners deltaking i uvæpna opprør og korleis vert kvinner sjølv påverka av konfliktar?
For å bedre forstå globale mønster i kvinners deltaking i primært ikkje-valdelege motstandsarbeid nyttar eg kvantitativ data og analyse. I arbeidet med doktorgraden har eg samla inn nye data som kartlegg kvinner si rolle i organisasjonar som opponerer mot staten. Dataene dekkar perioden 1990 til 2015 i Afrika og er utgangspunkt for to av artiklane.
Eit viktig funn er at kvinner møter mange barrierer mot å delta. På eit overordna nivå ser vi at kvinner sin meir marginaliserte sosioøkonomiske posisjon i samfunnet, i tillegg til rigide kjønnsroller, gjer det vanskelegare for kvinner å delta i organisasjonar som opponerer mot staten. Kvinner møter også barrierar på organisasjonsnivået -- i nettverk der menn innehar dei sentrale posisjonane er det ein tendens til at menn vert høgare verdsett. Avhandlinga syner også at kvinner risikerer trakassering når dei deltek i protestar -- ein av artiklane syner at seksuell vald er ein taktikk som vert brukt systematisk av sikkerheitsapparatet i mange regimer.
Men krig og protest gir også muligheiter. Sjølv om konflikt er øydeleggande viser avhandlinga at krig kan vere eit sjokk for samfunnet; ein katalysator for endring. Eit sentralt funn er at kvinner sine politiske rettar aukar meir i land som nyleg har hatt borgarkrig, samanlikna med andre land. Denne effekten er sterkare etter konfliktar som vart avslutta med fredsavtale, især der kvinner er direkte nemnt i fredsavtalen.
Avhandlinga synleggjer rollene til kvinner i konfliktprosessar, men avdekkar også stor underrepresentasjon. Kvinner deltek i organisert motstandsarbeid i mindre grad enn menn. Konsekvensen er at kvinner har mindre moglegheit til å påverke samfunnet og den politiske utviklinga. Fråværet av kvinner kan dermed ha store konsekvensar for konflikt- og samfunnsutvikling.
Summary:
In her influential book from 1990, Cynthia Enloe asked the question "where are the women?", hinting at the absence of women and gender in the study of international politics and conflict processes. Throughout history, women's roles in landmark societal and political events have been both ignored and even erased. In several studies of conflict, the focus is implicitly or explicitly on men. This thesis puts women at the forefront, and contributes with new insights and data on women's participation in resistance.
Resistance is often tied to war and occupation, but is also relevant in (semi)autocratic states, where people oppose the regime. In the thesis, which consists of five articles, I look at the roles women play in this context. What explains women's participation in civilian uprisings, and how are women themselves affected by conflicts?
To better understand the global patterns of female participation in primarily nonviolent resistance campaigns, I employ quantitative data and analyses. During the course of the PhD, I have collected new data mapping women's roles in organizations that oppose the regime. The data cover the period 1990 to 2015 in Africa, and they are the basis for two of the papers in the thesis.
An important finding is that women face several barriers to participation. On an aggregated level, women's socio-economically marginalized position, as well as rigid gender roles, make it harder for women to participate in organizations confronting the regime. Women also meet barriers at the organizational level – in networks where men occupy key positions, there is a tendency to value men over women. The thesis also shows that women risk being harassed when joining activism – one of the papers show that sexual violence is a tactic used systematically by the security apparatus in several regimes.
But war and protest also provides opportunities. Even though conflict is highly destructive, the thesis shows that war can be a shock to society; a catalyst for change. One key finding is that women’s political rights increase more in countries with a recent experience of civil war, compared to other countries. This effect is stronger after conflicts that were terminated by negotiated agreements, and especially where women are explicitly mentioned in the peace agreement.
The thesis brings attention to the roles played by women in conflict processes, but also uncovers under-representation. Women participate in resistance campaigns to a lower extent than men. The consequence is that women have fewer opportunities to influence society and the political development. | en_US |
