Intensiv og lykkelig - er det mulig?

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvantitativ studie som undersøker om strukturer i landbruket påvirker holdningene til dyrevelferd blant bønder. Med bakgrunn i dagens samfunnsdebatt kan vi se to konkurrerende fortellinger om hvordan strukturer i landbruket påvirker dyrevelferden. Den første er at økonomisk press gir dårlige dyrevelferd. Den andre er at gårder som er større økonomisk og håndterer økonomisk press har bedre dyrevelferd. Jeg undersøker derfor om intensiv stordrift bidrar med dårligere eller bedre holdninger til dyrevelferd blant norske bønder. For å utforske denne sammenhengen bruker jeg datasettet «Trender i Norsk Landbruk 2020».

Videre, ved å operasjonalisere inntekt fra gårdsdrifta som et mål på stordrift, ser jeg på forskjellen i holdninger til dyrevelferd blant bønder på små og store bruk. Hovedfunnet viser at stordrift og småskaladrift ikke har sammenheng med holdninger til dyrevelferd. Det samsvarer med deler av litteraturen som mener struktur ikke nødvendigvis sier noe om holdninger til dyrevelferden, men at det heller er andre egenskaper ved bonden eller gårdsbruket som påvirker dette. Analysen gir resultater som bekrefter dette. Egenskaper som positive holdninger til kostnadseffektiv matproduksjon, det å være kvinne, samt å ha en positiv innstilling til å hente kompetanse fra nærliggende gårder viser seg å gi større sannsynlighet for å ha avgjørende gode holdninger til dyrevelferdstiltak.

This thesis is a quantitative study of whether structures in agriculture affect attitudes to animal welfare among farmers. Based on today's public debate, we can see two competing stories about how structures in agriculture affect animal welfare. The first is that economic pressure results in poor animal welfare. The second is that farms that are larger financially and handle financial pressure have better animal welfare. This leads to the assumption that economic pressure creates intensive farming. Using the data set «Trends in Norwegian Agriculture 2020», I am exploring the relationship between farm size and animal welfare.

Furthermore, by operationalizing income from farming as a measure of large-scale farming, I look at the difference in attitudes to animal welfare among farmers on small and large farms. The main findings show that large-scale and small-scale farming lacks coherence with attitudes towards animal welfare. The results are consistent with parts of the literature that believe that structure does not necessarily say anything about attitudes to animal welfare, instead other characteristics of the farmer or farm that influence this. The analysis gives results that confirm this. Attributions such as positive attitudes to cost-effective food production, being a woman, and having a positive attitude towards obtaining expertise from nearby farms prove to give a greater probability of having decisively good attitudes to animal welfare measures.