When Women Rally

Abstract

Hvorfor lykkes noen land i å demokratiseres seg, mens andre ikke gjør det? «Aktør-tilnærmingen» setter søkelys på hvem aktørene i prodemokratiske motstandsbevegelser er, og hvordan de involverte aktørene påvirker utfallet. Dette premisset, at aktører i motstandsbevegelser spiller en viktig rolle i overgangen til demokrati, er denne oppgavens teoretiske rammeverk. I tråd med dette kan forrige nøkkelspørsmål konverteres til; Hva forklarer hvorfor noen sivile motstandsbevegelser fører til demokrati, mens andre ikke gjør det? Forskere har lenge ment at demokratiske overganger er mer sannsynlige å lykkes når motstandsbevegelsen mot et regime ledes av visse sosiale grupper. Det meste av denne litteraturen tar imidlertid ikke hensyn til kvinner som sosiale aktører i sivil motstand. Følgelig har effekten av kvinners deltakelse i sivil motstand i stor grad blitt oversett i den akademiske litteraturen. For å utvide kunnskapen om kvinners bidrag, utfører denne masteroppgaven en tverrsnitts studie i et forsøk på å besvare forskningsspørsmålet: hvordan påvirker kvinners deltakelse i ikke-voldelige motstandskampanjer demokratisering? Studien antyder at ulike typer av kvinners deltakelse påvirker demokratisering ulikt. Videre er deltakelsen av formelle kvinneorganisasjoner det mest interessante funnet, og viser en betydelig og positiv sammenheng med demokratisering i nesten alle modeller. Basert på dette argumenterer oppgaven for at sammenhengen mellom kvinners deltakelse og demokratisering er sterkest dersom deltakelsen skjer gjennom formelle kanaler som kvinneorganisasjoner.

Why does some countries transition to democracy, while others do not? The agency approach focuses on who the actors involved in pro-democratic movements are, and how the actors involved influence the outcome. This premise, that actors in civil resistance play an important role in the transition to democracy, is this thesis theoretical framework. In line with this, the previous key question could be converted to; What explains why some civil resistance movements leads to democracy, while others do not? Scholars have long believed that democratic transitions are more likely to be successful when the opposition against the regime is led by certain social groups. However, most literature on civil resistance does not account for women as social actors. Consequently, the effect of women’s participation in civil resistance have been largely overlooked in the academic literature. To expand the knowledge about women´s contribution, this thesis will do a cross sectional study when trying to answer the research question: how does women´s participation in nonviolent resistance campaigns influence the prospects of democratization? This study suggests that different types of women´s participation influences the prospect of democratization through different conditions. The participation of women`s organizations is the most outstanding finding, showing a significant and positive association with democratization in almost every model. Based on this, the thesis argues that the association between women’s participation and democratization is strongest if the participation takes place through formal organizations.