Show simple item record

dc.contributor.advisorÅm, Heidrun
dc.contributor.authorAndreeva, Serafima
dc.date.accessioned2022-09-10T17:20:02Z
dc.date.available2022-09-10T17:20:02Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:104661660:21960386
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3017032
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractI denne kvalitative studien undersøker jeg hvordan Arktisk klimaforskning beveger seg fra den akademiske sfæren inn i politikken. I tillegg til å undersøke kunnskapens reiser så utforsker jeg den selvopplevde rollen til de Russiske klimaforskerne i samspillet mellom vitenskap og politikk. Her bruker jeg praksisen i Arktisk Råd for å eksemplifisere hvordan kunnskap blir implementert. Som teoretisk rammeverk har jeg valgt å ta utgangspunkt i en aktør-nettverksteoretisk translasjonsmodell som fokuserer på hvordan vitenskapelig arbeid vokser frem og blir anvendt innad og utenfor sine sfærer. Teorien om «Conditions of possibility» brukes for å undersøke på hvilke grunnlag kunnskap vokser frem. De translasjonssosiologiske brillene gjør det mulig for leseren å navigere seg gjennom implementeringsprosessene ved å se på klimaforskerne som deltakende aktører , ved å reise sammen med kunnskapen de selv produserer. Perspektivet “Conditions of Possibility” viser at de viktigste betingelsene og restriksjonene som finner sted i Russlands klimaforskning er rotet i infrastruktur, internasjonale samarbeid, og gjennom et paradoks mellom handling og ikke-handling i Arktisk Råd. I Russland så er forholdet mellom vitenskap og politikk toveis, men ujevnt fordelt. Gjennom intervjuene med klimaforskerne forklarte de hvordan implementeringen og relevansen av deres arbeid i stor grad avhenger av politiske beslutningstakere. Fremtiden av Russlands klimaforskning i Arktis er nå preget av usikkerhet grunnet den pågående krigen i Ukraina som har påvirket arbeidene til alle informantene involvert i denne studien.
dc.description.abstractIn this qualitative study I examine how Arctic climate science travels into the policy field. In addition to this I explore the perceived role of the Russian climate researchers in the interface between climate science and climate policy. I present the practices of the Arctic Council as a case for knowledge implementation. I use an Actor-Network Theoretical approach to translation processes of scientific work and examine under which circumstances knowledge is applied. The conditions of possibility and perspective of co-production of scientific knowledge are being used to understand the conditions on which scientific knowledge grows. A lens of translational sociology navigates the reader through the hidden processes of knowledge implementation by looking at the climate scientists as enrollment actors, traveling with the knowledge they produce. Using a perspective of conditions of possibility, I find that the main conditions, and restrictions of possibility finding place in Russian and Arctic climate science are caused by troubles in infrastructure, the current freeze in international cooperation with Russian science, and through the paradox between action and non-action in the Arctic Council. In Russia, the relationship between climate science and climate policy is bi-directional, but uneven. During the interviews, the scientists explained the implementation and importance of their research as highly dependent on policymakers. The future of Russian climate science in the Arctic is now uncertain. The ongoing war has affected the works of all the interview subjects, causing bleak outlooks on the future of their practices.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleThe Growth and Harvesting of Russian Climate Science - A qualitative study of Russian climate scientists’ practices and experiences with implementation of Arctic research.
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record