Klimajournalistikk – et politisk spill?

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan klimakrisen rammes inn av media. Mediedekningen av klimaendringer kan har innflytelse på offentlige holdninger og kollektiv atferd, og er derfor en viktig byggekloss i å sikre klimahandling. Gjennom en kvantitativ innholdsanalyse av VG, NRK, og Aftenpostens artikler fra 17. oktober til 30. november, undersøkes mediedekningen av klimatoppmøtet i Glasgow 2021, COP26. Møtet hadde som mål å sikre at 1,5-gradersmålet fortsatt er innen rekkevidde gjennom internasjonale avtaler og klimatiltak. Resultatene av studien viser til et skifte i klimajournalistikken. Den vitenskapelige konflikten er ikke til stede, men en underliggende ramme om institusjonalisert konsensus om menneskeskapte klimaendringer indikeres ut ifra dekningen. Media retter et større søkelys på løsninger og tiltak, sammenlignet med konsekvenser og katastrofefortellinger. Studien identifiserer tre sakspesifikke rammer: den politiske rammen, konsekvensrammen og aktivistrammen. Den politiske rammen, der løsninger gjennom internasjonalt politisk samarbeid fremheves, er dominerende gjennom hele dekningen. Fremtredenen av politikk gjenspeiler seg i tema og stemmer, der politikere uttaler seg mest i artiklene. Rike land får skyld for å klimautslipp og blir satt til ansvar for å redusere disse utslippene. Aktivistrammen kan ansees som en motramme til den dominerende rammen i artikkelmaterialet. Denne rammen kritiserer klimatoppmøtet og politikere for å ikke gjøre nok for klimaet, og at miljøaktivistene må ta handling for klimakampen i egne hender.

This thesis examines how the climate crisis is framed by the media. The media coverage of climate change can have an impact on public attitudes and collective behavior and is therefore an important building block in ensuring climate action. Through a quantitative content analysis of VG, NRK, and Aftenposten's articles from 17 October to 30 November, the media coverage of the climate summit in Glasgow 2021, COP26, is examined. The meeting aimed to ensure that the 1,5-degree target is still within reach through international agreements and climate measures. The results of the study point to a shift in climate journalism. The scientific conflict is not present, but an underlying framework for institutionalized consensus on man-made climate change is indicated based on the coverage. The media emphasizes more on solutions and measures, compared to consequences and disaster stories. The study identifies three case-specific frames: the political frame, the consequence frame, and the activist frame. The political frame, where solutions through international political cooperation are emphasized, is dominant throughout the coverage. The emergence of politics is reflected in themes and voices, where politicians receive most attention in the media. Rich countries are blamed for climate emissions and are being held responsible for reducing these emissions. The activist frame can be seen as a counter frame to the dominant frame in the material. The activist framework criticizes the climate summit and politicians for not doing enough for the climate, and that environmental activist must take climate action in their own hand.