Ideelle organisasjoner bruk av sosiale medier

Abstract

Ideelle organisasjoner jobber opp mot en rekke nasjonale og globale utfordringer. Samtidig med dette har endringer i samfunnet ført til at også disse må bli mer digitale. Forskning på området viser at en ikke har en god nok oppfatning av hvordan ideelle organisasjoner bruker sosiale medier. Studien ønsker dermed å hente inn ideelle organisasjoner motivasjon og prioriteringer når det kommer til kommunikasjonen i sosiale medier.

Oppgaven tar utgangspunkt i et utvalg bestående av syv norske ideelle organisasjoner: Amnesty, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Leger uten grenser, Plan Norge, SOS-barnebyer og Unicef. Datainnsamlingen består av dybdeintervjuer med kommunikasjonsansatte i de presenterte organisasjonene.

Funnene i oppgaven indikerer at organisasjonene er primært til stede på Facebook, Instagram, Twitter og LinkedIn. Funnene tydeliggjør at algoritmer har stor makt over hvilke virkemidler som benyttes. I den forbindelse fremhever de syv aktørene at de har den senere tid hatt et skifte til en mykere kommunikasjonsmåte. Funnene viser videre at de ideelle organisasjonene også i stor grad driver påvirkningsarbeid via sosiale media.

De ideelle organisasjonene sitt engasjement innen miljø og humanitære områder viser at gode strategier på sosiale medier blir stadig viktigere for å skape endring, synlighet og tiltak i tiden fremover.

Non-profit organizations are working towards a number of national and global challenges. At the same time, changes in society have led to these also becoming more digital. Research in this area shows that one does not have a good enough perception of how non-profit organizations use social media. Thus, this study wants to gather non-profit organizations motivation and priorities when it comes to communication in social media.

The thesis is based on a selection consisting of seven Norwegian non-profit organizations: Amnesty, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Leger uten grenser, Plan Norge, SOS-Barnebyer and Unicef. The data collection consists of qualitative interviews with communication employees in the presented organizations.

The findings in the thesis indicate that the organizations are primarily present on Facebook, Instagram, Twitter and LinkedIn. The findings make it clear that algorithms have great power over the communication. In this connection, the seven actors emphasize that they have recently had a shift to a softer way of communication. The findings further show that the non-profit organizations also to a large extent conduct advocacy work in social media.

The non-profit organizations' involvement in the environment and humanitarian areas shows that good strategies on social media are only becoming more important in order to create change, visibility and measures in the time ahead.