Miljømeglerne Indiske miljøorganisasjoner som formidlere av kunnskap om plastforsøpling

Abstract

Plastforurensning er et aktuellt og globalt problem. På listen over land som bidrar til marin plastforsøpling rangeres India som nr. 12. Per dags dato bor over halvparten av Indias befolkning i byer hvor innbyggertallet er over en million. I tillegg er infrastrukturen for avfallshåndtering mangelfull og drevet med betydelig innslag av uformelle strukturer.

Dette masterprosjektet gjør en kvantiativ dokumentstudie av fire Indiske miljøorganisasjoner, såkalte environmental non-governmental organizations (ENGO) og hvordan de benytter og bringer videre kunnskap om plastforsøpling og avfallshåndtering, og til hvem de kommuniserer denne. ENGOer befinner seg i en posisjon hvor de kan bistå ulike samfunnsaktører med tilgang til og tolkning av informasjon og kan fylle rollen som megler, eller mediator, mellom ulike samfunnsaktører slik som forskning, næringsliv, sivilbefolkning og myndigheter. De kan derfor ha en sentral rolle i arbeidet med å finne løsninger på forurensningsproblemet og en bærekraftig anvendelse av plast innen denne formen for avfallshåndtering. Tidligere forskning har funnet at ENGO-aktører potensielt kan være kunnskapsformidlere av miljørelatert informasjon. De fleste ENGO-aktører er ikke vitenskapelige institutter, men ideelle organisasjoner eller aktivistgrupper, samtidig som deres budskap i stor grad baserer seg på vitenskapelige påstander om naturens, og miljøets, tilstand. Presentasjonen av informasjonen kan imidlertid være preget av organisasjonens fortolkning og deres underliggende mål.

Denne avhandlingen gir et bilde av ENGOenes arbeid som formidlere av kunnskap og informasjon om plastforsøpling i India. Dette er gjort gjennom en analyse av åtte dokumenter av ulike formater og sjangere. Disse dokumentene er hentet fra fire Indiske ENGOer: Chintan, Environmentalist foundation of India (E.F.I), United way Mumbai og Earth5r.

Analysen tar for seg ENGOenes kunnskapsgrunnlag, budskapet som formidles, og mot hvilke mottakere, samt medieringen de foretar i kommunikasjonen med utgangspunkt i begrepene translasjon og megler fra aktør-nettverksteori (ANT), samt teori om environmental communication, eller miljøkommunikasjon. Analysen viser hvordan ENGOene kommuniserer om plastforsøpling ved å ta i bruk en rekke kilder som kunnskapsgrunnlag. Disse tilpasses egne målsetninger og mottakergrupper gjennom bevisst mediering, inkludert bruk av ulike teknologier, sjangere og formater. I tillegg til å kommunisere om miljøproblematikken, inkluderer ENGOene også sosiale problemer som en del av forsøplingsproblematikken. ENGOenes rolle i India er dermed ikke bare som formidlere av kunnskap, men som mediatorer av både miljø- og samfunnsutfordringer. For India kan det å kartlegge og synliggjøre alle aktørene og diskutere alle aspektene ved håndtering av plastsøppel vise seg å være et viktig skritt i retningen mot bedre avfallshåndtering og bedre ressursutnyttelse, og ENGOene kan vise seg å være unikt posisjonert for nettopp dette.

Oppgaven er forankret i prosjektet The India-Norway cooperation project on capacity building for reducing plastic and chemical pollution in India (INOPOL), ledet av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), som resultat av en praksisperiode gjennomført hos NIVA høsten 2020.

Plastic pollution has become a hot and global issue. Among the list of countries that contribute to marine pollution, India ranks 12th. The country has developed rapidly and today more than half of India's population lives in cities with more than one million inhabitants. Additionally the infrastructure for waste management is deficient and operated with a significant element of informal structures.

The master' project conducts a quantitative document study of four Indian environmental non-governmental organizations (ENGO) to examine how they use and communicate knowledge about plastic waste and waste management, and to whom they communicate this. The ENGOs are in a position where they can help various social actors to access, and understand, information and can take on the role of mediator between these actors such as science, private sector, citizens and authorities. They can therefore prove to be central in the process of finding solutions to the pollution problem and a sustainable use of plastic within this type of waste management system. Previous research has found that ENGO actors can potentially be disseminators of knowledge of environmental information. However, most ENGO actors are not scientific institutes, but non-profit organizations or activist groups, while the environmental organizations' message is largely based on scientific claims about the state of nature, and the environment. The presentation of this information can, however, be influenced by the organisations interpretation and underlying goals.

This thesis provides a look into the ENGOs work as disseminators of knowledge and information on plastic waste in India. This is done through an analysis of eight documents of different formats and genres. These documents are gathered from four Indian ENGOs: Chintan, Environmentalist foundation of India (E.F.I), United way Mumbai and Earth5r.

The analysis addresses the ENGO’s knowledge base, the message that is conveyed, and to which recipients, as well as the mediation they make in communication with a theoretical focus on the concepts of translation and broker from actor-network theory (ANT), as well as theory of environmental communication. The analysis shows how the ENGOs communicate about plastic waste through use of a variety of sources for knowledge. These are then adapted to fit the organizations goals as well as specific recipients through mediation, which includes use of technology, genres and formats. In addition to communicate knowledge and information on environmental issues the the ENGOs also address socio-economic challenges as part of the littering problem. The ENGOs role in India is thus not only as dissemintaor of knowledge, but as a mediator of both environmental and societal issues. For India, mapping and highlighting all actors and discussing all aspects of plastic waste management can prove to be an important step towards better waste management and better resource utilization, and the ENGOs may prove to be uniquely positioned for this.

The thesis is anchored in the project The India-Norway cooperation project on capacity building for reducing plastic and chemical pollution in India (INOPOL), run by The Norwegian Institute for Water Research (NIVA) as a result of an internship period carried out at NIVA in the autumn of 2020.