Bryozoans in shallow water habitats in Norway: New records and DNA barcoding

Abstract

Det er få studier om mosdyr i Norge, de fleste er fra 1850-1950. Denne masteroppgaven hadde derfor som mål å bidra med ny kartlegging av mosdyr langs norskekysten i grunne habitater. I tillegg bidra med prøver til DNA strekkoding, for konstruksjonen av et DNA strekkode referanse bibliotek av de norske mosdyr artene. Mosdyr ble innsamlet i tre ulike typer habitat: hardbunn, ruglbunn og kunstig. Kunstige habitat, regnes her som småbåtlag, men også internasjonale havner. Det ble satt et ekstra søkelys på denne habitat typen på grunn av den høye menneskelige aktiviteten i disse områdene, og for mulige oppdagelser av fremmede arter.

Det ble samlet inn mosdyr fra 69 stasjoner langs norskekysten, fra Ørland til Oslo. Omtrent 60 ulike arter ble kartlagt. Der Electra pilosa (Linnaeus, 1767), Membranipora membranacea (Linnaeus, 1767) og Cryptosula pallasiana (Moll, 1803) ble kartlagt i nesten alle lokaliteter og habitater, disse er derfor karakterisert som vanlige arter. Omtrent 60% av de kartlagte artene, var til stede i så få som en til to av lokasjonene. Fem av de kartlagte artene kunne klassifiseres som fremmedarter, disse ble kun kartlagt i habitatene beskrevet som kunstige. Denne studien presenterer også de første funnene av fremmedartene Bugulina simplex (Hincks, 1886) og Fenestrulina cf. delicia Winston, Hayward & Craig, 2000 i norske farvann. Det ble tatt prøver av omtrent 31 av artene for DNA strekkoding. Sammen med tidligere data fra Evertebrater på hardbunn prosjektet (HABFA), er omtrent 17% av kjente arter mosdyr i Norge representert i et DNA strekkode referanse bibliotek. Den økologiske rollen til mosdyr som bosted for mange andre organismer, presenterte noen metodiske utfordringer i forbindelse med vevsprøvetaking til DNA strekkodingen. Dette innebar en høy risiko for kontaminering, som igjen minket sjansen for å få produsert gode DNA strekkode sekvenser.

Det er behov for ytterligere studier på diversitet og distribusjon av mosdyr. Innsamlinger i relativt lett tilgjengelige habitat, ved bruk av enkle metoder ga omfattende resultat i denne studien. Dette bør inspirere for videre studier av mosdyr, med mål om å kartlegge mer av diversiteten og distribusjonen, overvåke fremmede arter og produsere et komplett DNA strekkode referanse bibliotek over de kjente artene i Norge.

The studies of bryozoan species in Norway are few and far apart. Most of the research is from the 19th century to the mid 20th century. This thesis set out to contribute to new mapping of bryozoan species along the coast of Norway in shallow water habitats. As well as contribute to the construction of a DNA barcode reference library of Norwegian bryozoan species. Sampling was conducted in three different shallow water habitats; rocky bottom, maerl bed, and artificial. Artificial habitats, such as marinas for recreational boating or large harbours connecting international waters, were deemed interesting because of the high amount of human activity and the possible discovery of alien species.

Bryozoans were sampled from 69 stations along the coast of Norway, from Ørland to Oslo. Approximately 60 different species were recorded. Electra pilosa (Linnaeus, 1767), Membranipora membranacea (Linnaeus, 1767), and Cryptosula pallasiana (Moll, 1803) were frequently recorded in most of the habitats and are characterized as common. About 60% of the recorded species were found in as few as one to two of the locations. Five of the recorded species are considered alien species. These were only recorded from habitats described as artificial. This study represents the first recordings of the alien species Bugulina simplex (Hincks, 1886) and Fenestrulina cf. delicia Winston, Hayward & Craig, 2000 in Norwegian waters. Approximately 31 of the 60 species were sampled for DNA barcoding. With additional DNA barcodes produced during the Invertebrate fauna on marine rocky shallow-water habitats (HABFA) project, about 17% of the known Bryozoan diversity in Norwegian waters is represented in the DNA reference library. The ecological role of bryozoans as housing for other animals presented some methodical challenges regarding the sampling of tissue for DNA barcoding. This causes contamination and influences the producing valid DNA barcode sequences.

There is a need for further studies on the bryozoan diversity and species distributions. Sampling in reasonably accessible habitats with simple methods gave extensive results. This should inspire further study of the bryozoan species, to increase the knowledge of bryozoan species diversity and distribution, monitor alien species, and produce a more complete DNA barcode reference library for all the known bryozoan species in Norway.