Hjelp, prisene stiger!

Abstract

Det er en etablert konsensus i forskningslitteraturen at høye matpriser fungerer som en åte for opprør. Det er derimot lite studert hvordan andre faktorer kan være en sterk bidragsyter til denne sammenhengen. I denne kvantitative oppgaven argumenterer jeg for at en økning i den internasjonale oljeprisen er den styrende faktoren for sammenhengen mellom matpris og antall opprør. Dette gjøres med å undersøke forskningsspørsmålet «Er økning i oljeprisen den reelle årsaken til såkalte matprisopprør?». Teorigjennomgangen i oppgaven starter med en redegjørelse av det internasjonale markedet, og hvorfor enkelte land er mer sårbare for prisøkninger. Det blir videre drøftet hvorfor negative økonomiske sjokk fører til opprør, og deretter et eget kapittel om korrelasjonen mellom olje og matpris. På bakgrunn av dette formuleres syv hypoteser. Til å utforske hypotesene utvikler jeg et eget kvantitativt forskningsdesign med data og variabler fra ulike anerkjente datasett. Forskningsdesignet er paneldata som omfatter informasjon fra 157 hovedsteder på årsnivå, i tidsperioden 1990-2014. Hovedanalysene som kjøres er lineære regresjonsanalyser med faste effekter, lineære regresjonsanalyser med robuste standardfeil på klyngestruktur og ulike samspillsledd. Funnene fra analysen viser at både en økning i oljepris og en økning i matpris har en positiv og signifikant sammenheng med antall opprør. Jeg finner ingen signifikante samspillsledd i modellene. Matpris blir heller ikke signifikant svekket når det kontrolleres for oljepris i samme modell. Konklusjonen er derfor at selv om oljepris har en sterk korrelasjon med matpris, så kan ikke oljepris forklare den veldokumenterte sammenhengen mellom matpris og antall opprør. Det utføres robusthetstester av ekstremverdier, utskiftning av variabler, logit-modeller og zero-inflated negativ binominal regresjon, uten at det påvirker konklusjonen. I den avsluttende refleksjonen peker jeg på flere politiske tiltak for å få et mer robust matsystem, og at tematikken bør belyses gjennom videre forskning, for eksempel med bruk av månedlig data.

There is an established consensus in the research literature that high food prices can lead to riots and social unrest. However, little has been studied of how other factors can be a strong contributor to this context. In this quantitative paper, I argue that an increase in the international oil price is the governing factor for the correlation between food prices and number of riots. I do this by empirically explore the research question “Is an increase in the price of oil the real cause of so-called food price riots?” The theoretical framework in this thesis deals with the international market, and why some countries are more vulnerable to increases in international prices. It is then further discussed why negative economic shocks lead to higher levels of riots, and then a chapter about the correlation between oil and food prices. Based on theory and previous research, I formulate seven hypotheses. To explore the hypotheses, I develop my own quantitative research design with data and variables from different datasets. The research design is panel data that includes information from 157 capitals at annual level, in the period 1990-2014. I use linear regression with fixed effects, linear regression with robust standard errors on cluster and testing various interaction effects, testing the effect of prices on riots with democracy index and citypopulation. My empirical analysis demonstrates that higher levels of both food price and oil price are associated with a higher level of riots. I find no significant interactions in my models. The variable that measures food price is not weakened when checked for oil price. The conclusion is therefore that although oil prices have a strong correlation with food prices, the oil price cannot explain the well-documented correlation between the food price and the number of riots. My findings are robust when testing for different estimation methods, operationalization of variables and checking for extreme observations. In the conclusion, I suggest several political implications and suggest that the topic should be highlighted through further research, for example with the use of monthly data.