The change of faecal cortisol concentration in two Norwegian bats as an effect of capturing and handling.

Abstract

Glukokortikoider (GK) er ofte brukt som et mål på stress hos dyr. Om dyret er stresset over en lengre periode kan det få skadelige konsekvenser. GK konsentrasjonen er ofte målt i blodet, men i senere år har målinger fra fekale glukokortikoider metabolitter (FGM) fra avføringsprøver blitt mere brukt. I flaggermus artene Plecotus auritus og Myotis mystacinus ble det målt i denne studien om håndtering av fekalt kortisol (FK), og hvordan det varierer over tid. Dette var også gjort for å validere om den brukte analysen kunne oppdage de ulike forandringene i FK i de to artene. Flaggermusene var holdt i bomullsposer og plastikk bokser og sjekket hvert 30 minutt i 3 timer og hver time til 06:00. Prøvene var oppbevart i en fryser til de ble analysert av et Kortisol ELISA sett. FK var høyst variabel i tiden etter fangst. I tids intervallet 0-3 timer etter fangst toppet den individuelle gjennomsnitts sentrerte FK seg etter 1.6t før det gikk ned. Mellom tidsintervallet 3-7 timer etter fangst økte også den individuelle gjennomsnittlig sentrete FK, men det var høy varians mellom individer. Dette viser at håndtering fører til en økning i FK i P. auritus og M. mystacinus, og den brukte analysen vil oppdage disse endringene. Transport kan være grunnen til økning mellom 3-7 timer for P. auritus, men det er forskjellige individuelle forskjeller som kan være årsaken til både økningen og variansen. Både FKM og blod prøver burde bli vurdert når man undersøker GK, men hvilke man skal bruke er avhengig av studiet.

Glucocorticoids (GC) are often used as a measurement of stress in animals. If an animal is stressed over a longer period of time, deleterious effects may develop. GC concentrations are often measured in blood, but recently measurements of faecal glucocorticoid metabolites (FGM) from faecal samples are more often used. In the bat species Plecotus auritus and Myotis mystacinus I measured if handling leads to an increase in faecal cortisol (FC), and how it varies over time. The assay used was also validated to investigate if it detected the expected changes in FC measurements in these two species. The bats were captured using mists net and held in cotton bags and plastic containers, they were checked every 30 minutes for 3 hours and every hour until 06:00h. The samples were stored in a freezer until analysed by the Cortisol ELISA kit. The FC was highly variable following capture. However, in the time interval 0-3 hours after capture the individual mean centred peaked after 1.6h before declining. Between 3-7 hours after capture the individual mean centred FC also increased, however with a higher variance between the individual bats. This shows that handling leads to an increase in FC in P. auritus and M. mystacinus, and that the assay used detected these changes. Transportation may be the cause for the increase between 3-7 hours for P. auritus, however there are many individual factors that may have been the cause for the increase and the variance between the individuals. Both FGM and blood sampling should be considered when investigating GC, however which one to use will depend on the study.