| dc.description.abstract | Tilhørighet, tilknytning og danning av relasjoner er svært viktig for mennesker. Det vil ha alvorlige implikasjoner for individets psykiske tilstand og samfunnet generelt, ved å bli avvist og føle mangel på tilhørighet. Tidligere forskning har funnet at smerten ved å bli avvist ligner på smerten av å bli fysisk skadet, og at romantisk avvisning er ansett som den verste avvisningen. Denne studien presenterer en psykometrisk studie av validering av målet avvisning på datingmarkedet. Et utviklet måleinstrument for avvisning, kan brukes i senere forskning på konsekvenser av og reaksjoner på avvisning. Data har blitt samlet gjennom svar fra spørreundersøkelser, som ble utviklet gjennom en ActNomination-prosedyre. Utvalget bestod av universitetsstudenter fra ulike fakulteter på NTNU. Det endelige utvalget bestod av 111 deltakere. En PCA ble gjennomført for å undersøke om det finnes underdimensjoner av avvisning. Resultatet indikerte at det ikke var noen underdimensjoner. Korrelasjonsanalyser ble brukt for å vurdere det nyutviklede målet, opp mot de validerte målene selvaktelse og fiendtlig sexisme. Det var forventet at avvisning skulle korrelere negativt med selvaktelse hos kvinner, og korrelere positivt med fiendtlig sexisme mot kvinner hos menn. Resultatene indikerte at måleinstrumentet er reliabelt, men det er ikke mulig å konkludere med at det er valid på bakgrunn av denne studien. Konklusjonen blir dermed at det utviklede målet ikke kan regnes som valid. Det må gjøres en ny empirisk studie av avvisning, med et større og mer representativt utvalg, med handlinger som er mer dekkende enn de 14 vi benyttet i denne studien. | |
