| dc.description.abstract | Det finnes lite forskning på effektene av avvisning og aksept i romantisk søking hos single, muligens fordi dette ikke enda er målbare fenomener. Denne studien forsøker å skape slike måleinstrument, og vil se om «opplevd aksept i korttids- og langtidssøking av romantiske partnere hos single» er et reliabelt og valid mål, noe hypotesen antar at den er. Forskergruppen kom frem til testleddene til målene ved «act-nomination» og konseptuell nedskalering av forslag. Utvalget er NTNU-studenter som ble spurt om å fylle ut et spørreskjema. Vi endte med N = 116 deltagere egnet for datanalyse. Måleinstrumentet valideres gjennom kriterievaliditet av valideringsmålene SOI, partnerattraktivitet, og ekstroversjon, som skal kontrolleres for grad av aktiv søking. Teori og tidligere empiri indikerer at vi kan forvente at alle valideringsmålene vil ha statistisk signifikant korrelasjon med aksept, og at SOI og partnerattraktivitet vil fortsette å ha det selv etter vi har kontrollert for søkemengde. Målet for opplevd aksept hos single i korttids- og langtidssøking av seksuelle partnere viste seg å være høyt reliabel, og inneholdt ikke flere dimensjoner. Målet korrelerte nokså sterkt med valideringsmålene, og når vi kontrollerte for søkemengde var partnerattraktivitet fortsatt signifikant prediktor av aksept. SOI mistet signifikansen sin når vi kontrollerte for søkemengde, og ekstroversjon mistet signifikansen når det ble kontrollert for partnerattraktivitet. Derimot var ekstroversjon fortsatt signifikant prediktor av aksept når vi kontrollerte for kun søking. Selv om ikke alle resultatene støtter hypotesen, indikerer allikevel analysene ved videre refleksjon at det nyopprettede måleinstrumentet på opplevd aksept er både valid og reliabelt. | |
