Emosjonell ustabilitet og reguleringsvansker hos unge voksne – kan STEPPS hjelpe? En metodetriangulert pilotstudie av Systems Training for Emotional Predictability and Problem Solving for Borderline Personality Disorder (STEPPS) sin effekt på unge voksnes opplevelse av symptomer, funksjon og livskvalitet.

Abstract

Bakgrunn Nyere retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser anbefaler diagnostisering i ungdomsalderen. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er i økende grad sett som en livsløps- utviklingsforstyrrelse, og metaanalyser viser at «voksen»- og «ungdoms»- emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse deler felles etiologi og psykopatologiske korrelater. Dette støtter den diagnostiske validiteten av tilstanden i ungdomspopulasjonen. Til tross for dette er det fortsatt kontroversielt å diagnostisere personlighetsforstyrrelser i ungdomspopulasjonen, og klinikere vegrer seg for å benytte slike begrep og beskrivelser. Ved å unnlate å bruke slike diagnoser i ungdomspopulasjonen, forringes muligheter for forskning, utvikling av spesifikke behandlingsmetoder, og ikke minst reduseres pasientens tilgang til effektive behandlingsmetoder, som kunne bidra til å begrense skjevutvikling og redusere personlig lidelse, funksjonsnedsettelse og tap av livskvalitet.

Målsetting Målet i denne studien er todelt; • Har Systems Training for Emotional Predictability and Problem Solving for Borderline Personality Disorder, STEPPS av 20 ukers varighet positiv effekt på unge voksne, 16-25 år, sin opplevelse av symptomtrykk, funksjon og livskvalitet? • Lar en slik behandling seg gjennomføre på en faglig og klinisk god måte?

Metode Studien benytter triangulert forskningsmetode der informantene (n=4) har fylt ut kartleggingsskjema før og etter STEPPS. Det er i tillegg gjennomført et fokusgruppeintervju med en hermeneutisk fenomenologisk analyse. Resultat Deskriptiv statistikk viser svak bedring innenfor områdene symptom, funksjon og livskvalitet etter 20 uker med STEPPS. De kvalitative dataene viser bedring hovedsakelig knyttet til emosjonsregulering, relasjonell fungering, og økt egenverdi. For funksjonsnivå beskrives økt sosial deltakelse og et mer aktivt liv. Informantene beskriver ingen opplevd endring knyttet til livskvalitet. Opplevd trygghet i livet ble tydelig knyttet til opplevelsen av å ha en forutsigbar behandlingsplan, både innenfor psykisk helse og ift. NAV. Fravær av slike planer oppleves belastende.

Konklusjon Dette er en veldig liten studie og resultatene kan derfor ikke overføres direkte til pasientpopulasjonen som helhet. Funn i studien er sammenlignbare med forsknings-resultater fra tidligere RCT av STEPPS’ behandlingseffekt i voksenpopulasjonen. Studien viser at informantene beskriver en positiv utvikling etter deltakelse i STEPPS. Gruppe-behandlingen hadde god gjennomførbarhet, men rekruttering var preget av at diagnostikk av personlighetsproblematikk og å henvise til spesifikk behandling ikke var godt innarbeidet i BUP. Det anbefales videre forskning på STEPPS som behandlings-metode for unge voksne i alderen 16-25 år, etter at innledende pilot har vist positive effekter av slikt tiltak.

Background Recent guidelines concerning the treatment of personality disorders recommend diagnosing such conditions in adolescents. Borderline personality disorder (BPD) is incresingly seen as a life span developmental disorder, and a meta-analysis demonstrate that adult and youth BPD share common aetiological and psychopathological correlates. This offers support to the diagnostic validity of youth BPD. Despite of this, it is still seen as controversial diagnosing BPD before age 18, and clinicians are still hesitant to use such descriptions and terms regarding young people. This hesitance deteriorate the possibilities for research on the condition, as well as the development of disorder spesific treatment programs. Even worse, this hesitance can lead to a severe delay in the adolescents access to disorder spesific treament programs, and contribute to further maladaptive delvelopment, loss of function and reduced quality of life.

Aim of the Study The aim of this study is twofolded; • Does STEPPS 20 week treatment program have a positive outcome effect i young adults, aged 16-25, in terms of symptoms, function and quality of life? • Is such group treatment in this age group feasible?

Methods This is a method triangulated pilot study. The informants (n=4) filled out multiple assessment forms before and after the STEPPS treatment program. In addition, I also conducted a focus group interview with a hermeneutic phenomenological analysis.

Results Descriptive statistics show a small improvement within the variables of symptoms, function and quality of life after 20 weeks of STEPPS. The qualitative data show improvements mainly emotion regulation, relational functioning and increased self worth. Regarding function, the informants describe increased social participation and a more active and outgoing lifestyle. In terms of Quality of life, there are no clear descriptions of improvements. The informants link the feeling of safety closely to having a reliable plan for further treatment, for both psychiatric treatment and welfare services. Absence of such plans is perceived as insecurity and mental strain.

Conclusions This is a very small study, and the results can not directly be inferred to a greater population. The results of this study are comparable to results in former RCTs of the effect of STEPPS treatment program in adults. The study show that the informants experienced a positive outcome after their participation in STEPPS. The group treatment had good feasibility, but inclusion of the adolescents informants was challenging. This was probably due to the lack of tradition in diagnosing personality disorders and referring to spesific treatment in this population in the Child- and Adolescent psychiatric outpatient clinic. Since this pilot study had mostly positive results, I recommend further research on STEPPS as a disorder spesific group treatment program for young adults, 16-25 years old.