Eiendomsregimer og bærekraftig naturressursforvaltning: Om forholdet mellom eierskap av naturressurser og naturressursenes forvaltning, med hensyn til demokratiske påvirkninger

Abstract

Naturressursforvaltning er selve krysningspunktet mellom mennesker og naturen rundt oss. Ettersom forholdet mellom menneske og natur formes av forholdene mellom mennesker er det dermed nødvending å undersøke hvilke menneskeskapte institusjoner som produserer det beste samspillet mellom menneske og natur. En av institusjonene som har mye å si for mellommenneskelig relasjoner er eiendomsregimer. Dette er strukturene som bestemmer rettigheter til ulike ressurser, samt reglene som bestemmer disse rettighetene, som dermed utgjør mekanismer som benyttes for å kontrollere menneskets relasjon til hverandre og sitt ytre miljø. De to mest utbredte eiendomsregimene er det private- og det statlige eiendomsregimet. Denne oppgaven utforsker dermed forholdet mellom disse to regimene og bærekraftig ressursbruk ved å spørre; hvilken effekt har eiendomsregime for økologisk bærekraftig naturressursforvaltning? Samtidig tar vi ta hensyn til hvordan forholdet mellom eiendomsregimer og naturressursforvaltning påvirkes av demokratiske forhold. Det jeg finner er at økt statlig eierskap reduserer naturressursutarming, som er målet brukt på bærekraftig naturressursforvaltning, sammenlignet med privat eierskap. Samtidig finner vi at demokrati har en mindre klar virkning på naturressursutarmingen, men har en sterk signifikant virkning i samspill med eierskap, hvor jeg finner at demokrati styrker den positive virkningen statlig eierskap har på bærekraft og reduserer den negative virkningen privat eie har.

The management of natural resources is the very intersection between us humans and the natural environment. The relationship between us and nature is shaped by the relationship between ourselves, and it is therefore necessary to examine which human institutions produce the most favourable interactions between us and the environment. One of the important institutions regulating human behaviour is the property regime. These are the structures that decide rights to resources and the rules regarding rights, thereby determining mechanisms regulating human-human and human-environment relationships. The two most important property regimes are the private property regime and the public property regime. This thesis will therefore explore the connection between regimes and sustainable use of resources by asking; what impact does property regimes have on sustainable resource management? We will at the same time also consider how the relationship between property regimes and resource management is influenced by democratic conditions. What I find is that increased public ownership reduce the depletion of natural resources, which is our measure of sustainable resource management, compared to private ownership. Furthermore, I show how democracy has a less clear effect on resource depletion, but also how democracy in conjunction with ownership strengthens the positive impacts of public ownership, while lessening the negative impacts of private ownership.