Maskulinitet i helsefag - en kvalitativ studie av menns erfaringer i et kvinnedominert yrke

Abstract

Denne masteroppgaven er en studie om maskulinitet i helsefag, og menns erfaringer i et kvinnedominert yrke. Helsesektoren er kvinnedominert og i 2018 var andelen menn som valgte helse og oppvekstfag 19,6%, i motsetning til 1994 da det var en andel på 8,4% (SSB, 2019: Schjønberg, 2018). Forskning viser at andelen menn og gutter som velger utradisjonelt øker, men ikke like raskt som andelen kvinner som velger utradisjonelt. Formålet med denne masteroppgaven er derfor å bidra til økt kunnskap om menn og gutter som tar utradisjonelle valg og utdanner seg til å bli helsefagarbeidere gjennom videregående opplæring. Det overordnede forskningsspørsmålet lyder som følger: “Hvordan virker normer for kjønn i menn sine opplevelser som helsefagarbeidere?”.

Ved hjelp av kvalitative intervjuer med åtte informanter som enten fulgte ordinært videregående løp eller utdannet seg gjennom prosjektet Menn i Helse (u.å.a), belyser jeg i dette prosjektet tema gjennom tre analysekapitler. Disse kapitlene tar for seg fordommer og kjønnsstereotypier, mannlige helsefagarbeidere sin forståelse av maskulinitet og forholdet mellom maskulinitet og omsorg. Jeg undersøker også hvordan forståelser av kjønn produseres på arbeidsplassene og i skolemiljøet til disse mannlige helsefagarbeiderne som ble intervjuet.

Min forskning viser at menn som velger å utdanne seg som helsefagarbeidere i Norge i dag bryter med noen tradisjonelle kjønnsnormer i samfunnet. Informantene blir også møtt med fordommer og kjønnsstereotypier i arbeids- og skolehverdagen, blant annet basert på seksualitet og maskulin fremtoning. De mener kampanjer som øker bevisstheten om arbeidsoppgavene som inngår i yrket er sentralt dersom vi skal tiltrekke et mer mangfoldig spekter av fagpersoner til feltet.

This master’s thesis presents a study of masculinity in health sciences, and men’s experiences in a female-dominated profession. The health sector is dominated by women, and in 2018, the proportion of men who chose ‘Healthcare, childhood and youth development’ was 19.6%, in contrast to 1994 when there was a proportion of 8.4% (SSB, 2019: Schjønberg, 2018). Research shows that the proportion of men and boys who choose ‘untraditionally’ increases, but not as fast as the proportion of women who choose ‘untraditionally’. The purpose of this master’s thesis is therefore to contribute to increased knowledge about men and boys who make non-traditional choices and opt to become health professionals through upper secondary education. The overarching research question is as follows: “How do gender norms work in men’s experiences as health professionals?”.

With the help of qualitative interviews with eight informants who either followed ordinary upper secondary education or sought training through the project Menn i Helse (u.å.a.), in this project I shed light on topics through three analysis chapters. These chapters address prejudices and gender stereotypes, male health professionals’ understanding of masculinity and the relationship between masculinity and care. I also examine how understanding of gender is produced in specific sites: The school setting and workplaces of the male health professionals interviewed.

My research shows that men who choose to educate themselves as health professionals in Norway today break with some traditional gender norms in society. The informants are also met with prejudices and gender stereotypes in everyday work and school, among other things based on sexuality and masculine appearance. They believe that campaigns to increase awareness of the work tasks that are part of the profession are central if we are to attract a more diverse range of professionals to the field.