State Ownership and Climate Change: Can State Ownership of the Economy Reduce Greenhouse Gas Emissions? A Quantitative Study

Abstract

Masteroppgaven er en kvantitativ analyse som undersøker om staten eller markedet er best egnet til å forebygge klimaendringer. Det har i det siste foregått en debatt om hvorvidt staten eller markedet kan håndtere miljøsaker best, slik som klimaendringer. En annen måte å se debatten på er at den handler om hvilken av sidene som har de mest alvorlige feilene; er det markedssvikt eller statssvikt som er det mest alvorlige problemet? Mye av den tidligere forskningen på statlig eierskap av økonomien og klima er fokusert på Kina og på et bedriftsnivå. Denne masteroppgaven er det første kvantitative studiet som undersøker disse spørsmålene på en global skala og med et fokus på det statelige nivået. Den statlige eierskapsvariabelen blir også testet i samspillsledd sammen med indikatorer på gode institusjoner og på demokrati.

Oppgaven tar i bruk time-Series Cross-Sectional (TSCS) metode og random effects for å undersøke effekten av statlig eierskap av økonomien på drivhusgasser og relaterte indikatorer. Statlig eierskap blir målt på en original måte ved hjelp av statlig eierskap av økonomivariabelen fra V-Dem datasettet, 164 land er med i analysen. De avhengige variablene er karbondioksidutslipp per bruttonasjonalt produkt som blir produsert, CO2 per innbygger, klimagasser per innbygger, fornybar energi som en prosent av den totale energibruken og eco-innovasjon. Økologisk fotavtrykk blir brukt som et alternativt mål og for å forsikre om robusthet. Utslippsmålene er relevante ettersom de måler direkte hvor mye utslipp hvert enkelt land bidrar til klimaendringer. CO2 blir målt både per bruttonasjonalt produkt produsert og per innbygger, dette blir gjort for å fange opp både svak og sterk bærekraft. Fornybar energi som en prosent av den totale energibruken og eco-innovasjon er inkludert for å fange opp noen av mekanismene som kan redusere klimagassutslipp.

Analysen i oppgaven fører til blandede resultater. En viss grad av statlig eierskap i viktige sektorer bidrar til en reduksjon i både CO2utslipp per bruttonasjonalt produkt som blir produsert og CO2 per innbygger. Mer statlig eierskap øker også mengden eco-innovasjon mens det har en negativ effekt på alle de andre avhengige variablene. Når samspillet mellom statlig eierskap av økonomien og gode institusjoner eller demokrati blir tatt med i modellen fører det til at begge samspillene øker begge former for CO2 utslipp. Samtidig fører samspillene til en reduksjon i generelle klimagassutslipp per innbygger i utviklingsland. Det samme samspillet fører til en økning i generelle klimagassutslipp i vestlige industrialiserte demokratier. Statlig eierskap i samspill med gode institusjoner og demokrati har blandede resultater for eco-innovasjon, mens det reduserer fornybar energi som en prosent av den totale energibruken.

This thesis is a quantitative analysis of whether the state or the market is best suited to deal with climate change. The state versus market debate is relevant as there have recently been debates over which is best to deal with environmental issues such as climate change or over which side has the most severe problems; are market failures or state failures most severe? This thesis is the first quantitative study investigating state ownership and climate performance on a global scale on a state level, as most previous research focuses on China and the firm level. State ownership will also be conditioned by good institutions and electoral democracy

The thesis uses time-series cross-sectional (TSCS) methods and random effects to research the impact of state ownership on greenhouse gas (GHG) and related indicators. 164 countries are included. The state versus market division is represented by a novel variable from the V-Dem dataset measuring the degree of state ownership of the economy. The dependent variables include CO2 per GDP produced, CO2 per capita, GHG per capita, renewable energy consumption as a percentage of total energy consumption, and eco-innovation. Ecological footprints are also used as an alternative independent variable and as a robustness check. The emissions measurements are relevant to capture the amount of GHG emissions of each country which are direct measures of how much they contribute to climate change. CO2 is measured both per GDP produced and per capita to capture both the weak and the strong sustainability. Renewable energy consumption as a percentage of total energy consumption and eco-innovation are included to shed light on some of the underlying mechanisms that might reduce GHG emissions.

The findings of the thesis are mixed. Some state ownership of important sectors reduces CO2 per GDP produced and CO2 per capita. More state ownership only increases general GHG emissions per capita. More state ownership also increases eco-innovation and reduces renewable energy consumption. Introducing the interactive effect of good institutions and democracy on state ownership of the economy variable makes the interactive effect increase both measures of CO2 emission. However, the interactive effects of good institutions and democracy do decrease general GHG emissions per capita in developing countries. Meanwhile, the interactive effects still increase GHG emissions in western industrial democracies. The conditional effects of good institutions and electoral democracy on state ownership lead to mixed results for eco-innovation while reducing renewable energy consumption.