Implikasjonar av self-tracking for langrennsløparar

Abstract

Samandrag Hensikt: Dei siste 10-15 åra har digital self-tracking blitt eit meir nytta verktøy for ferdigheit- og prestasjonsutvikling i langrenn. Ingen studiar har eksplisitt undersøkt relasjonen mellom self-tracking og langrennsløparar. Med dette tatt i betraktning vil det vere interessant å studere nærmare korleis langrennsløparar implementerer self-tracking, og kva erfaringar og opplevingar dei har rundt dette verktøyet. Hensikta vil vere å skape ei betre forståing av implikasjonar knytt til bruken av self-tracking.

Metode: Datainnsamlinga i forskingsprosjektet er gjort ved bruk av kvalitativ metode med semistrukturerte intervju. Åtte informantar er inkludert i utvalet, derav fire juniorutøvarar og fire seniorutøvarar.

Resultat: Resultata viser at bruken av self-tracking endrar seg i ulike kontekstar. Opplevd kunnskapsnivå om self-tracking har betydning for korleis utøvarane blir påverka av dette verktøyet. Self-tracking kan vere eit hjelpemiddel for å kontrollere intensitet- og belastingsstyring, og gi tryggheit i treningsprosessen, men det kan også bidra til at nokre utøvarar opplever stress og avhengigheit. Juniorutøvarane stoler mest på subjektive følelsar, medan seniorutøvarane vektlegg objektive data i større grad. Tre av åtte utøvarar vel å dele treningsøkter på Strava. Viten om at treningsøkta skal bli publisert offentleg, kan ha påverknad for planlegging- og gjennomføringsfasen i treningsprosessen. Resterande utøvarar vil halde si trening privat fordi dei opplever at det blir eit forstyrrande element, og vil unngå at andre skal kunne gjere seg opp meiningar utifrå treningsøkter på Strava. Sjølv om nokre utøvarar opplever at det er interessant og lærerikt å følgje med på andre utøvarar på Strava, meiner majoriteten at applikasjonen gir lite relevant informasjon, samt at den kan forårsake auking av stress.

Konkluderande tankar: Basert på funna i dette forskingsprosjektet kan ein anta at auka kunnskap rundt self-tracking fremmar nytteverdien. Dette vil gi betre forutsetningar til å tolke objektive data, og ta val som gir størst effekt for ferdigheit- og prestasjonsutvikling, både når det gjeld fysiske- og mentale faktorar.

Nøkkelord: Self-tracking,, ferdigheit- og prestasjonsutvikling, langrenn, objektive data, subjektive følelsar, Strava.

Abstract Purpose: Over the last 10-15 years, digital self-tracking has become a more used tool for development of skill and performance in cross-country skiing. With the use of self-tracking, it is possible to quantify factors that initially are not visible. No studies have explicitly investigated the relation between self-tracking and cross-country skiers. With that in mind, it would be interesting to gain more insight in how cross-country skiers implement self-tracking, and what experiences they have with this tool. The purpose of this study will be to create å better understanding of the implications associated with the use of self-tracking.

Methods: The data in the research project is collected through qualitative methods with semi-structured interviews. The sample consists of eight informants, of which four are junior athletes and four senior athletes.

Results: The results show that the use of self-tracking changes in different contexts. Experienced level of knowledge about self-tracking has an impact on how the tool influences the athletes. It can be helpful for taking control over the intensity and load of the training, in addition to giving a form of security in the training process. However, it can also contribute to the experience of stress and addiction. Junior athletes trust their subjective feelings more, whereas senior athletes emphasize more objective data. Three out of eight athletes share their training sessions on Strava. The awareness that the training sessions will we public, can impact the training process, both before and during. The remaining subjects choose to keep their training private, since they feel it will be a disturbing element. They also want to avoid the possibility of others forming opinions based on the information on Strava. Although some athletes find it interesting and to use Strava to keep up with what others are doing, the majority feels otherwise. They express that training sessions on Strava provide minimal information and can cause a feeling of stress.

Conclusions: Based on the findings in this research project, one can assume that increased knowledge surrounding self-tracking promotes its utility. This will provide better prerequisites for making choices that give the greatest effect on the development of skill and performance, both in terms of physical and mental factors.

Key words: self-tracking, development of skill and performance, cross-country skiing, objective data, subjective feelings, Strava