Digital trang: En studie av unge voksnes mediebruk og deres erfaringer med å koble seg av.

Abstract

Denne kvalitative studien undersøker unge voksne sin mediebruk i hverdagen og hvilke erfaringer som kommer ut av å gjennomføre én dag med begrenset bruk av Internett og digitale medier. Å ta pauser og redusere mediebruk har de siste årene blitt et samfunnsfenomen gjennom trender som «digital detox». Trenden kommer som følge av en økt bevissthet rundt allestedsnærværende medier, der plattformer kjemper om hvem som kan holde lengst på brukernes oppmerksomhet. «Offline-dagen» ble slik brukt som en inngang til refleksjon rundt rollen mediebruk spiller i hverdagslivet og betydningen det har for unge voksne.

Gjennom fokuserte intervju med 10 informanter før, under og etter offline-dagen, beskriver jeg hvordan informantene erfarer sin bruk av kommunikasjonsteknologi i hverdagen, hva slags rolle den digitale kommunikasjonen har i informantenes sosiale liv og hvilke opplevelser de sitter igjen med etter én dag med begrenset mediebruk. I et samfunn hvor vi tar tilstedeværelsen av teknologi for gitt førte begrensningen av mediebruk til en bevisstgjøring av hvordan det digitale er innbakt i informantenes liv, men også omvendt – hvordan de selv er innbakt i teknologien.

Undersøkelsens hovedfunn er to konsepter som gir innsikt i hvordan unge voksne opplever sin mediebruk i hverdagen, og erfaringer som kommer av å koble seg av fra den digitale verden. Disse konseptene er forpliktende kommunikasjonsfellesskap og digital trang. Forpliktende kommunikasjonsfellesskap beskriver forventningene og normene knyttet til digital kommunikasjon for å opprettholde en jevn flyt i fellesskapet. Konseptet er blant annet inspirert av kommunikasjonsfellesskap (Delanty) og kommunikasjonsflater (Tjora). Digital trang beskriver trangen til å ta frem, berøre eller gå inn på en digital enhet uten en bestemt årsak eller ønske fra brukeren om å utføre handlingen i utgangspunktet. Handlingen anses som et resultat av digitale rutiner, samt oppmerksomhetsøkonomien. Konseptet er blant annet inspirert av flow (Csikszentmihalyi), checking cycle (Meijer & Kormelink), conflicting flows (Ytre-Arne et al.), samt diskursen rundt oppmerksomhetsøkonomi og påtrengende medier.

Konseptene digital trang og forpliktende kommunikasjonsfellesskap viser at unge voksnes teknologibruk verken er rent sosialt eller individuelt, men at det er en tosidighet tilstede. Denne tosidigheten kommer både til syne gjennom informantenes opplevelser under offline-dagen, men også i beskrivelser av deres mediehverdag generelt. Med en teknologibruk som både er individuell og sosial, blir den en essensiell del av unge voksnes liv. Derfor blir trangen til å ta teknologien i bruk ofte større enn trangen til å la være.

This qualitative study examines young adults' use of media in everyday life and the experiences that come out of completing one day of limited use of the Internet and digital media. Taking breaks and reducing use of digital media has in recent years become a societal phenomenon through trends such as «digital detox». The trend is a result of an increased awareness of ubiquitous media, where platforms are competing over who can hold the users’ attention the longest. The "Offline Day" was thus used as a starting point to reflect on how digital media is intertwined in everyday life and its significance to young adults.

Through focused interviews with 10 informants before, during and after the offline day, I describe how the informants experience their use of communication technology in everyday life, what kind of role digital communication has in their social lives, and which experiences they are left with after one day of limited media use. In a society where we take the presence of technology for granted, the restriction of media use led to an awareness of how technology is embedded in the informants' lives, but also vice versa - how they themselves are embedded in the technology.

The main findings of the study are two concepts that provide insight into how young adults experience their media use in everyday life, as well as experiences that come from disconnecting from the digital world. These concepts are binding communication communities and digital urge. Binding communication communities describe the expectations and norms associated with digital communicative layers in order to maintain a smooth flow in the community. The concept is inspired by communication communities (Delanty) and communicative layers (Tjora). Digital urge describes the urge to bring out, touch or enter a digital device without a specific reason or desire from the user to perform the action in the first place. The action is considered a result of digital routines, as well as the attention economy. The concept is inspired by flow (Csikszentmihalyi), checking cycle (Meijer & Kormelink) and conflicting flows (Ytre-Arne et al.), as well as the discourse around attention economy and intrusive media.

The concepts of digital urge and binding communication community show that young adults' use of technology is neither purely social nor individual, but rather a combination of the two. This is evident both through the informants' experiences during the offline day, but also in descriptions of their everyday media use. With a use of technology that is both individual and social, it becomes an essential part of young adults’ lives. Therefore, the urge to use the technology is often greater than the urge not to.