Sosial støtte: Langtidsskadde utøveres erfaringer gjennom rehabiliteringsprosessen. Et kvalitativt forskningsprosjekt med kvinnelige håndballspillere fra norsk eliteserie

Abstract

Dette masterprosjektet utforsker langtidsskadde, kvinnelige håndballspillere fra norsk eliteserie sine opplevelser og erfaringer med den sosiale støtten de mottar gjennom rehabiliteringsprosessen. Det er benyttet et kvalitativt forskningsdesign, og semistrukturerte intervjuer er gjennomført med 9 kvinnelige håndballspillere. Sosial støtte er en av de sosiale faktorene som kan være mest effektiv i å påvirke utøveres rehabiliteringsprosess (Fernandes et al., 2014; Podlog et al., 2014). Gjennom å blant annet virke som en ressurs som legger til rette for mestringsatferd (Bianco, 2001), redusere negative emosjoner og stress (Clement & Shannon, 2011; Green & Weinberg, 2001) og øke motivasjon (Podlog et al., 2010), kan sosial støtte bidra til en mer suksessfull håndtering av rehabiliteringen, og et mer positivt utfall. Funnene fra dette prosjektet støtter den tidligere forskningen. Den viser også at de mest betydningsfulle personene som tilbyr sosial støtte er familie, venner, lagvenninner, fysioterapeuter og trenere. De ulike personene i utøverens sosiale nettverk kan tilby forskjellige former for sosial støtte basert på sine erfaringer og kunnskaper, som hjelper de skadde utøverne på forskjellige vis. Et sentralt funn i dette prosjektet er at roller og rolleforventninger trolig kan påvirke den sosiale støtten som tilbys og hvordan støtten brukes som ressurs. Det viser seg også at de skadde, kvinnelige utøverne har et behov og ønske om at hovedtreneren tar et ansvar for å tilby både emosjonell støtte, informativ støtte og personlig assistanse gjennom rehabiliteringsprosessen.

This master´s project explores long-term injured female handball players from the Norwegian elite series´ experiences with the social support they receive during the rehabilitation process. This study is carried out using a qualitative research design. Nine female handball players were interviewed, through semi-structured interviews. Social support is one of the social factors that effectively influence athletes´ rehabilitation process (Fernandes et al., 2014; Podlog et al., 2014). Social support can act as a resource that facilitates coping behaviour (Bianco, 2001), reduces negative emotions and stress (Clement & Shannon, 2011; Green & Weinberg, 2001), and increases motivation (Podlog et al., 2010), which can contribute to a more successful management of the rehabilitation, as well as a more positive outcome. The findings from this project support previous research. It also show that the most significant people who offer social support are family, friends, teammates, physiotherapists and coaches. The different persons in the athletes´ social network can provide different types of social support based on their experiences and knowledge, which help the injured athlete in different ways. A key finding in this project is that roles and role expectations can probably influence the social support offered and how this support is implemented as a resource. It also turns out that the injured female athletes have a need and desire for the head coach to take some responsibility to offer emotional support, informative support and personal assistance throughout the rehabilitation process.