Generasjon-19

Abstract

I denne masteroppgaven tar jeg for meg en problemstilling som baserer seg på den pågående covid-19 pandemien, og hvordan den har gjort den opplevde arbeidssituasjonen til serveringsarbeidere mer prekær. For å besvare problemstillingen min, samlet jeg inn data med kvalitative dybdeintervjuer, der utvalget består av fem informanter. Jeg har også formulert tre forskningsspørsmål, der jeg har sett nærmere på: (1) endringene i arbeidsutførelsen, (2) usikkerhetsmomentene, og (3) opplevelsene av NAV under pandemien.

Det teoretiske rammeverket for oppgaven er i hovedsak basert på to perspektiver på prekariatet og prekært arbeid, hvor Guy Standing og Arne Kalleberg sine syn har vært gjenstand for sosiologiske analyser. I tillegg har jeg gjort rede for tidligere bidrag, der eksempelvis Gouglas (2013) sin fremstilling av unge, prekære arbeidere under finanskrisen på 2000-tallet sees i lys av mine funn. Jeg har også gjort rede for forskning på den tidlige fasen av covid-19 pandemien, der eksempelvis Hærnes (2020), McNamara, McKee og Stuckler (2021) og Mamelund og Dimka (2021) har blitt referert til i diskusjonen av mine funn.

Med utgangspunkt i mine funn i lys av mitt teoretiske rammeverk, har jeg identifisert en sårbar gruppe i pandemien som «Generasjon-19» som mitt bidrag til forskningen på konsekvensene av covid-19 pandemien. Dette med inspirasjon i fra Gouglas (2013) sin identifisering av «Generation 700 Euro» etter finanskrisen. «Generasjon-19» kan sees på som en samlende identifikasjon av den gruppen som har blitt spesielt rammet av Regjeringens tiltak for å bekjempe pandemien. For dem har både arbeidet og hverdagen blitt opplevd mer usikkert. Dette synliggjøres i det faktumet at de har opplevd større vanskeligheter med jobbsikkerheten, hvor det bærer preg av en usikkerhet om når man skal arbeide, der det kan sies at tiltakene legger til rette for begrensninger i arbeidstidene. Det har også blitt opplevd en frykt for å bli permittert, som i tillegg har rammet flere økonomisk. Det er også variasjoner i hvorvidt man har mottatt støtte eller ikke. Dette belyses ved at noen har støtt på begrensninger hos NAV med manglende støtte, og dermed blitt ekstra rammet ved at man heller ikke har mottatt lønn i fra arbeidsgiver. I tillegg kan arbeidsoppgavene sies å være mer usikre, hvor Regjeringens bråe endringer legger føringer for raske omstruktureringer i deres arbeidsutførelse. Denne vanskeliggjorde hverdagen for flere, der større rutinisering, samt smittefare preget dem.

«Generasjon-19» kan dermed sies å være en gruppe arbeidere som har fått det prekære ved deres arbeid mer synliggjort under pandemien på grunn av den observerte statsprekariseringen, da de har vært ekstra tilbøyelige for å bli rammet dobbelt, med fare for både permitteringer og oppsigelser, men også stor smittefare.

In this master’s thesis, I examine a thesis question based on the ongoing covid-19 pandemic, and how it has affected the experienced work situation of workers within the restaurant and bar industry as more precarious. To answer my thesis question, I collected data by using qualitative interviews, with a selection consisting of five participants. I also formulated three research questions, where I have more closely looked at: (1) changes within the work practice, (2) the uncertainties, and (3) the experiences with the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) during the pandemic.

The theoretical framework is based on two perspectives on the precarity and precarious work, where Standing and Kalleberg’s views were used for sociological analyzes. Additionally, I accounted for earlier contributions on the field, where Gouglas’ (2013) presentation of young, precarious workers after the financial crisis of 2008 was seen in context of my findings. I also accounted for earlier research on covid-19 pandemic, where Hærnes (2020), McNamara, McKee and Stuckler (2021) and Mamelund and Dimka (2021) are examples of researchers that I have referred to in the discussions of my findings.

Based on my findings in the context of my theoretical framework, I identified a vulnerable group during the pandemic as “Generation-19” as my contribution to the research on the consequences of the covid-19 pandemic with inspiration from Gouglas’ (2013) identification of “Generation 700 Euro”. “Generation-19” can be seen as a collective description of the group of workers that have been badly affected by the restrictions implemented by the Government to fight the pandemic. Both their labour and everyday life have been experienced as more uncertain. This was made clear by the fact that they have had more difficulties with their job security, which is characterized by the measurements that caused restrictions on their working hours. They have had a fear of being temporarily laid-off, which has affected many economically. There are as well variations on the degree of received support from the welfare state. That is illustrated by the fact that some have been met by NAV’s restrictions, where some lacked support. That has affected some of them, in a period where they have not been paid by their employer either. The working tasks could also be seen as uncertain, where the Government’s restrictions caused rapid restructurings of the working practice. This affected their everyday life, with higher routinization of their labour while still at risk of infection.

“Generation-19” could therefore be seen as a group of workers during the pandemic, which has endured a precarious labour situation due to the observed state precarization, with higher risks of being terminated and temporarily laid-off, as well as infected by the virus.