Faktorer som fremmer og hemmer utøvelsen av personsentrert omsorg for mennesker med demens

Abstract

Personsentrert omsorg er en gullstandard i demensomsorgen i dag, som bygger på Tom Kitwoods omsorgsfilosofi som setter personen i sentrum.

Oppgavens hensikt er å belyse faktorer som fremmer og hemmer personsentrert omsorg og på denne måten øke kunnskap og interesse for temaet. Fokuset er i utgangspunktet ansattes opplevelser av hva som fremmer og hemmer dem i utøvelsen av personsentrert omsorg i hverdagen. Metoden benyttet i oppgaven er en litteraturstudie som bruker fem forskningsartikler som belyser ansattes erfaringer med personsentrert omsorg.

Resultater av de studerte forskningsartiklene viser at det er ulike faktorer som virker inn på personsentrert omsorg. Disse faktorene som oftest henger sammen og er i en gjensidig påvirkning. En kombinasjon av vekselvirkninger viser at implementeringsprosessen er svært kompleks. I tillegg krever en slik prosess kontinuerlig arbeid og bevissthet for å opprettholde personsentrert omsorg som en helse- og sosialfaglig praksis.

Det humanistiske grunnlaget i helse- og omsorgstjenestene, pålegger oss til å bevare personverd og fremme helse for personer med demens. Når man ser på forskning som viser i hvor stor grad det i dag utøves personsentrert omsorg, viser det at det er et stykke igjen til målet.

Vernepleiere har en særkompetanse om mennesker med demens og andre funksjonsnedsettelser, noe som gjør oss til nødvendige fagpersoner i et system i endring.

Funn i litteraturstudien viser at implementering av personsentrert omsorg er svært kompleks oppgave som avhenger av alle ledd i systemet. Vi som vernepleiere kan starte med oss selv på vårt nivå, og være vårt ansvar bevisst. Ikke minst makten til å påvirke omgivelsene, i mer eller mindre grad.

Person-centered care is a gold standard in dementia care today, which is based on Tom Kitwood's care philosophy that puts the person at the center.

The purpose of the thesis is to shed light on factors that promote and inhibit person-centered care and increase knowledge and interest in the topic. The study focuses primarily on employees' experiences of what promotes and inhibits them in the practice of person-centred care in everyday life. The method used in the thesis is a literature study that uses five peer-reviewed articles that shed light on employees' experiences of person-centred care.

Results of the studied articles show that there are various factors that affect person-centred care. These factors are most often related and are in a mutual influence. A combination of interactions shows that the implementation process is complex. In addition, such a process requires continuous work and awareness to treat person-centred care as a health and social work practice.

The humanistic basis in the health care services, puts us at task to preserve personal dignity and promote health for people with dementia. When you look at research that shows the extent to which person-centred care is practiced today, it shows that there is still some way to go.

Nurses have the needed competence about people with dementia and other disabilities, which makes us necessary professionals in a changing system. Findings in the literature study show that the implementation of person-centered care is a complex task that depends on all parts of the system. We as health professionals can start with ourselves at an individual level and be aware of our responsibilities. Not least having the power to influence the work environment, to a greater or lesser degree.