Skjermbruk og psykososial fungering hos barnehagebarn - en kvantitativ studie

Abstract

Sammendrag

Hensikt: Samfunnet har vært gjennom en omfattende digitalisering de siste tiårene. Dette har ført til at bruk av ulike typer skjermer, har blitt en vesentlig del av hverdagen til små barn. Det foregår en løpende offentlig debatt om hvilke konsekvenser skjermbruk har for et barns utvikling, og hvorvidt skjermtid bør begrenses for små barn. Det har blitt gjort flere internasjonale studier som viser at skjermbruk gir utslag i ulike områder i psykososial fungering blant små barn, mens andre studier finner ikke signifikante sammenhenger. En trenger ytterligere forskning på dette temaet blant barnehagebarn i et norsk utvalg, og flere studier som viser utviklingen innen nettbrett og mobiltelefon. Hensikten med denne studien er å undersøke om det er noen sammenhenger mellom skjermtid, hvor tidlig barnet startet med skjerm og psykososial fungering, samt undersøke hvilke faktorer som predikerer et barns skjermbruk. Studien er gjort blant barn i alderen ett-fem år.

Metode: Denne studien har anvendt kvantitativ metode med et tverrsnittdesign. Utvalget består av 294 barn og deres foreldre. Foreldrene har svart på spørsmål knyttet til deres barns skjermbruk og psykososiale fungering. Psykososial fungering ble målt ved kartleggingsverktøyet Child Behavior Checklist (CBCL), mens skjermtid og hvor tidlig barnet begynte med skjerm ble målt ved foreldrerapportering. Det ble også innhentet data på barnets alder, kjønn og foreldrenes utdanning. Det har blitt anvendt multippel lineær regresjonsanalyse for å se på sammenhenger mellom skjermtid, psykososial fungering og når barnet begynte med skjerm (skjermalder), og psykososial fungering. Det ble foretatt separate analyser fra ett-tre år, tre-fem år og for hele utvalget ett-fem år. I disse analysene ble det kontrollert for alder, kjønn og foreldrenes utdanning. Det har også blitt foretatt multippel logistisk regresjonsanalyse for å se om faktorer som alder, hvor tidlig barnet startet med skjerm, kjønn, og foreldrenes utdanning, predikerer et barns skjermbruk.

Resultat: Resultatene viste signifikant sammenheng mellom hvor tidlig barnet begynte på skjerm og psykososial fungering. En fant ikke en signifikant sammenheng mellom hvor mye tid barna brukte på skjerm og psykososial fungering. Resultatene fra logistisk regresjonsanalyse viste at gutter har større sannsynlighet for å bruke skjerm enn jenter, og barn med foreldre med høy utdanning har lavere skjermtid. Resultatene viste også en signifikant sammenheng mellom alder og skjermtid.

Konklusjon: Funnene fra denne studien indikerer at hvor tidlig barnet blir eksponert for skjerm, kan påvirke et barns psykososial fungering. Funnet kan ikke tolkes som en direkte årsak, fordi det er en tverrsnittstudie. Det ble også gjort funn på at gutter har større sannsynlighet for å bruke skjerm enn jenter, samt at barns skjermtid viser signifikant sammenheng med foreldrenes utdanning og alder.

Abstract

Purpose: The Digital Revolution has revolutionized society during the last decade and has led to various types of screens becoming a part of everyday life for young children. It is open for discussion and is currently being debated in the media how much screen time should be limited. Several international studies have been conducted that show that screen time affects various aspects of psychosocial behavior amongst young children, while other studies do not find significant associations. More research is needed on this topic amongst a selection of Norwegian preschool aged children in order to understand the effects and several studies that show the development in tablets and mobilephones. The purpose of this study is to research the possible associations between, screen-time, early introduction of screens amongst children aged one-five and their psychosocial functioning, and to research the factors that predict a child´s screen time.

Method: This study has been conducted using quantitative methods with a cross-sectional design. The study group consists of 294 children and their parents. Parents have answered questions connected to their children's screen use and psychosocial functioning. Psychosocial functioning levels were measured by the mapping tool Child Behavior Checklist, and screen time and how early the child started using screen was reported by the parents. Details regarding each child's age, gender, and the parents level of education were also gathered. Multiple linear regression analysis was used in order to see the connection between screen time and psychosocial functioning and when the child started using a screen. Age specific analysis was also done for the age groups one-three, three-five, and the entire group aged one-five. In these studies questions were also asked about age, gender, and the parents level of education. Multiple logistic Regression analysis was used in order to see if factors such as age, screenage, gender, and the parents education level is predicative for a child's screen time.

Results: The results of this study showed a significant association between how early a child started using screens and psychosocial functioning. No significant association was found between time spent on screen and psychosocial functioning. The results from the logistic regressions analysis showed the probability of boys using a screen to be higher than girls, and that children with parents who are highly educated use screens less. The results also showed a significant association between age and screen time.

Conclusion: The results of this study indicate that how early a child is exposed to screen can affect a child's psychosocial functioning. The results can not be seen as a direct cause, because of the design of the study. The results also showed that boys are more likely to use screens than girls, and that the amount of a child's screen time showed a significant connection to the parent's education and age.