Elevers selvregulering i kroppsøving: Betydningen av oppfattet motivasjonsklima og ulike målorienteringer

Abstract

Tidligere forskning innenfor kroppsøvingsfaget har vist at selvregulert læring kan ha en positiv effekt på elevenes måloppnåelse, og deres fysiske aktivitetsnivå på fritiden. Det er derfor viktig å ha kunnskap om hvilke mekanismer som har betydning for elevers selvregulering. Formålet med denne studien var å undersøke hvilke sammenhenger oppfattet motivasjonsklima og ulike målorienteringer har med elevers grad av selvregulert læring i kroppsøving. Målorienteringsteori og den sykliske modellen for selvregulert læring benyttes som teoretisk rammeverk. Det ble samlet inn tverrsnittsdata gjennom bruk av spørreskjema, og resultatene fremstilles ved hjelp av lineær regresjon. Utvalget bestod av 435 elever fra to ungdomsskoler og tre videregående skoler i Trøndelag.

Resultatene i studien viste at mestringsklima og de to mestringsmålene i 2x2 modellen hadde positiv sammenheng med selvregulert læring. Blant disse var det mestrings-tilnærming som hadde den sterkeste positive sammenhengen. Det ble ikke funnet signifikant sammenheng for prestasjonsklima eller de to prestasjonsmålene. Resultatene viste også at det var kjønns- og aldersforskjeller ved elevenes grad av selvregulering, der guttene og de yngre elevene rapporterte høyere grad av deltakelse i selvregulerende prosesser.

Funnene i studien indikerer at motivasjonsklima og målorienteringer har betydning for elevers grad av selvregulering i kroppsøving. For å fremme elevers selvregulering tyder funnene samlet sett på at det er viktigere å legge til rette for mestringsklima og mestringsmål enn å dempe prestasjonsklima og unngå prestasjonsmål. Å vektlegge aspekter som fremgang, mestring og læring fremheves derfor som viktig i lærerarbeidet. I tillegg illustrerer resultatene at det i større grad bør legges til rette for selvregulering blant begge kjønn i kroppsøvingsfaget.

Previous research in the physical education context has shown that self-regulated learning can have a positive effect on students’ achievement, and their level of physical activity in their spare time. It is therefore important to identify the mechanisms that can facilitate students’ self-regulation. The purpose of this study was to examine how perceived motivational climate and 2x2 achievement goal orientations are related to students’ self-regulated learning in physical education. Achievement goal theory and the cyclical model of self-regulated learning were used as theoretical framework. A survey was used to collect cross-sectional data, and the results are presented using linear regression. The participants were 435 students from two lower secondary schools and three upper secondary schools in Trøndelag county in Norway.

The results showed that a perceived mastery climate and the two mastery goals were positively related to self-regulated learning. The relationship between mastery-approach and self-regulated learning was the strongest among these. A perceived performance climate and the two performance goals were unrelated to the students’ self-regulation. The results also revealed that there were gender and age differences in the students’ use of self-regulation strategies, where the boys and the younger students reported a higher degree of self-regulation.

The findings indicate that the motivational climate and different goal orientations can have an impact on students’ self-regulated learning in physical education. To promote students’ self-regulation, the findings indicate that facilitating a mastery climate and mastery goals may be more important than avoiding a performance climate and performance goals. To emphasize aspects such as individual progress, mastery, and learning are therefore considered important. In addition, the gender differences found in this study illustrate that self-regulated learning should be facilitated to a greater extent among both genders in physical education.