| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker nordmenns holdnings- og verdiendringer de siste 40 år. Det overordnede målet er å finne ut hvorvidt det foreligger et større eller mindre politisk generasjonsgap i dag, enn siden tidlig 80-tallet. Oppgavens analyser tar høyde for tre avhengige variabler: oppslutning i postmaterialisme, tradisjonelle familieverdier og politisk partipreferanse. Det eksisterer forskning som både påpeker at det er tendenser til økende avstand mellom generasjoner (f. eks Berg; Steen-Johnsen; Ødegård, 2021). Samt finnes det forskning som påpeker mindre gap mellom aldersgrupper (f. eks Duffy, 2021). Videre bygger oppgavens teoretiske rammeverk i stor grad på Ronald Ingleharts forskning på verdier og holdninger. Flere av Ingleharts mest kjente teser bygger igjen på forskere som sosiologen Karl Mannheim, og Psykologen Abraham Maslow. Disse to utgjør en sentral basis i henholdsvis sosialiserings- og knapphetshypotesen som er viktige grunnstener i Ingleharts teorier innen adferdsforskning.
Den metodiske tilnærmingen, er kvantitativ. Analysene bygger på to tverrsnittdatasett fra European Value Survey (EVS) fra 1982 og 2018. Hensikten er å observere verdiutviklingstrenden over denne perioden blant nordmenn. Oppgavens hoved-uavhengig variabel er alder, som er omgjort til tre kategorier. De tre aldersgruppene som undersøkes i kontekst av hverandre er «ung, middels og eldre» aldersgruppe. Oppgaven har et særlig søkelys på å undersøke verdigapet mellom «ung aldersgruppe» (30 år og yngre) mot «eldre aldersgruppe» (de over 60 år). Funnene i analysedelen viser til ikke signifikante aldersforskjeller i postmaterialisme og politisk partipreferanse. For variabelen «tradisjonelle familieverdier» er aldersforskjellene imidlertid signifikante. Konklusjonen blir at de ikke-signifikante aldersforskjellene i postmaterialisme, familieverdier og partipreferanse i datautvalget ikke kan generaliseres til befolkningen. Analysene tyder på at flere andre faktorer enn alderskohorter i seg selv er avgjørende for aldersspennet som finnes i postmaterialisme og politisk preferanse. For videre forskning (kapittel 5.3) er det spekulert i at variabler som klimaendringer, identitetspolitikk, politisk tillit og politisk deltakelse er av typen som kunne vært interessante å studere videre i lys av generasjonstilnærminger. | |
| dc.description.abstract | This master thesis examines the impact of value changes in Norway the last 40 years. The research question is: “if we can observe a bigger or smaller generational gap today in terms of politics, than in 1982?” The terms of the research question are investigated by studying value approaches of Norwegian respondents in the years between 1982 and 2018. The analysis examines three dependent variables: “postmaterialism”, “traditional family values” and a couple of political partisan preferences. The first one is constructed by using Ingleharts own 4-index model, investigating postmaterialist/materialist values. The second is an index-construction of attitudes towards abortion, divorce, and homosexuality. The last one examines first, if there are any difference in political preferences in terms of the traditional left/right-scale for the three age cohorts (independent variable). Secondly the variable is recoded into GAL-parties vs. the rest.
The age gap is examined by recoding the age-variable into three categories: young (18-30 years), adults (31-59 years) and elder (60-79 years). First and foremost, the gap between the young and elder cohort are research targets. Former research has shown both the tendency of bigger generational gap in political terms (Bergh, et al, 2021) and smaller (Duffy, 2021). However, this thesis finds no clear evidence of a bigger or a smaller political gap between age cohorts now, than forty years ago. Nor are there significant differences in age in terms of the value and political attitudes examined.
The methodical approach is quantitative, using two cross-sectional data sets. EVS 1982 and EVS 2018 (European Value Survey) are used. With the purpose to investigate value- and attitude changes in Norway the last forty years, the thesis find significant smaller differences between age-cohorts in terms of the traditional family values since 1982. However, the findings of postmaterialism and political preferences are nonsignificant. Conclusively, this thesis findings are, based on the variables I examined not enough to claim whether we have a smaller or bigger generational gap in terms of politics today, than forty years ago. Based on the none-significant findings we can’t generalize the age differences into the population. I want to clarify, by using other variables, we may find completely different results. The final section (chapter 5.3) suggests examining some variables linked to climate change, identity politics, political trust, political participation for further research on the topic. | |
