Jenteeffekten - En studie av jenter i mannsdominerte yrkesfag

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å få innsikt i unge jenters erfaringer fra mannsdominerte yrkesfag på videregående skole. Oppgaven skrives i samarbeid med Trøndelag Fylkeskommune og deres satsning på å utvikle «Trøndelagsmodellen»; en modell for å øke rekruttering og sikre ivaretakelse av elever som velger utradisjonelle yrkesfag. Studien bygger på et konstruktivistisk paradigme, og tar utgangspunkt i et kvalitativt design bestående av fire intervjuer med totalt åtte jenter som går mannsdominerte yrkesfag. Jentenes erfaringer analyseres i lys av teorier om kjønn og mindretallsatferd, i tillegg til tidligere forskning som belyser de teoretiske verktøyene. Hensikten er å forstå jentenes erfaringer i lys av teorier om kjønn og mindretallsatferd, og belyse hvordan jentenes hverdag blir påvirket av at de er i mindretall. Analysen illustrerer at kjønnstradisjonelle forståelser fremdeles står sterkt, hvor jentene selv, guttene på skolen, lærere og ansatte i lærlingebedrifter bidrar til å reprodusere og opprettholde disse. Jentenes hverdag i en gutte- og mannsdominert kultur er blant annet preget av praktiske utfordringer knyttet til manglende tilrettelegging, fordommer og diskriminering, samt en seksualisert kultur hvor jentenes kjønn blir objektivisert. I datamaterialet mitt identifiserer jeg begrepet «jenteeffekten», og dette diskuterer jeg i oppgavens diskusjonsdel. Begrepet omhandler den effekten og rollen som jentene innehar som del av et gutte- og mannsdominert fellesskap. Lærere forventer at jentene skal holde guttene «i tøylene», og uttrykker behov for jenter i klasserommet for å holde ro og orden. Disse generaliseringene blir en selvoppfyllende profeti, og legger føringer for både jenter og gutter sitt handlingsrom. Jenteeffekten kan virke begrensende på individer ved at det setter unge i bås og bidrar til en reproduksjon av kjønnstradisjonelle forståelser og seksualisert kultur. På samfunnsnivå er dette uheldig da det kan motvirke rekruttering av jenter til mannsdominerte yrkesfag, noe som har negative ringvirkninger i form av dårlig utnyttelse av befolkningens ressurser, samt opprettholdelse av lønnsgapet mellom menn og kvinner. Studien viser at det trengs en renvask i de mannsdominerte yrkesfagene, med en nulltoleranse for seksuell diskriminering og kjønnsdiskriminering. Det er behov for bedre tilrettelegging for jenter i mannsdominerte yrkesfag, og det må fokuseres på tiltak for ivaretakelse av de som allerede har valgt utradisjonelt, samt tiltak for å øke rekrutteringen. På den måten kan man sikre reell valgfrihet når det gjelder barn og unges utdanningsvalg.

The purpose of this master thesis is to gain insight into the experiences of young girls attending male dominated vocational high school programs. The thesis is written in collaboration with Trøndelag county municipality and their investment towards developing “Trøndelagsmodellen”; a model looking to better the recruitment and ensure the well-being of students choosing to attend untraditional vocational high school programs. The study is centered around a constructivist paradigm, and has a qualitative design based on four interviews with eight girls attending male dominated vocational high school programs. The girls’ experiences are analysed within a theoretical framework using theories regarding gender and minority behaviour, in addition to previous research enlightening the required theoretical resources. The purpose is to better understand the subjects’ experience through the lens of theories regarding gender and minority behaviour and find out to what extent the girls’ everyday life is affected by being a numerical minority. The analysis illustrates that there still is a strong presence of traditional gender understanding throughout the learning environment, and that the girls themselves, the boys at school, teachers, and employees at apprenticeship companies are all contributing to the upkeep and reproduction of this. The girls’ everyday life in a male dominated culture is amongst other things characterized by practical challenges tied to poor facilitation, prejudices and discrimination, as well as a sexualized culture where the girls’ gender is being objectified. Through information from interviews with the girls, I identify the term “jenteeffekten” (the girl effect). This term addresses and describes the role girls play as part of a male dominated community, and the impacts of this. Teachers expect the girls to keep the boys in check and express a need for girls in the classroom to keep peace and order. This type of generalization becomes a self-fulfilling prophecy, and acts as guidelines for the actions of both the boys and the girls. The girl effect could have a restrictive effect in individuals by confining young people to predetermined expectations, thus contributing to further reproduction of traditional gender understanding and sexualized culture. On a macro level, this is unfortunate as it may work against recruitment of girls to vocational studies, which lessens the utilization of the population as a whole, while maintaining the wage gap between men and women. This study shows the need for a clean-up in male dominated vocational subjects, eliminating sexual and gender-based discrimination. Facilitation has to be improved for those already attending, and further actions towards increased recruitment needs to be put into action. This way, one can ensure true freedom of choice when it comes to adolescents choosing their education.