På og utenfor banen – implementering av vedtaket ‘Flere jenter og kvinner i fotballen’

Abstract

Denne studien handler om implementering av vedtak utenfor idrettens kjerneoppgave, avgrenset til Norges Fotballforbunds (NFF) vedtak ‘Flere jenter og kvinner i fotballen’. Selv om NFF har hatt jenter og kvinner som et fokusområde i flere planperioder, er det få resultater å vise til. Forståelse for og arbeid med vedtaket kommer til uttrykk gjennom kvalitative dybdeintervju med 12 informanter fordelt på tre nivåene forbund, krets og klubb.

Med utgangspunkt i begrepene byråkrati (Weber, 2000), livsverden (Habermas, 1999) og felt (Bourdieu, 1993) foreslår jeg en todeling av fotballen, der krets og forbund utgjør organisasjonsfeltet, mens klubbene inngår i aktivitetsfeltet. De to feltene viser til det som foregår henholdsvis utenfor og på banen. Vedtaket kan sees på som et ledd i fotballens arbeid for likestilling mellom kjønn, og sees i lys av likhetsdiskurser, kjønnsintegrering og kjønn som politisk strategi.

Studien viser at ulik forståelse av vedtaket også innebærer ulik tilnærming til hvordan en best bør arbeide for å styrke fotballen for jenter. Idretten prioriterer aktiviteten som oppleves meningsfullt for dem, hvilket innebærer at en vellykket implementering avhenger av initiativ nedenfra. Organisasjons-og aktivitetsfeltet knyttes sammen av enkeltpersoners engasjement og vilje, og klubbene som autonome organisasjonsledd står frem som barriere for implementering. Uskrevne reglers møte med byråkratiets prinsipper viser hvordan kultur og strategi drar fotballens likestillingsarbeid i ulike retninger, og kan bidra til å forstå implementering av vedtak i lignende organisasjoner.

This study aims to assess the decision by the Norwegian Football Federation (NFF) to boost female football in Norway. Although increasing and supporting female football participation has been a main focus area of the NFF for several years, seemingly few interventions have delivered significant results. To better understand the meaning and intentions of NFFs decision, I conducted 12 in-depth interviews from the three levels in NFF: national federation, regional federation, and club.

Based on the concepts of bureaucracy (Weber, 2000), lifeworld (Habermas, 1999), and field (Bourdieu, 1993), football in Norway should be understood as a division between ‘the organisational field’ and ‘the activity field’. The organisational field is comprised of the national federations and regional federations who are responsible for the structural features of the sport that occur off the playing field. Conversely, the activity field consists of the different football clubs that are responsible for activities occurring on the playing field. The decision developed by NFF can be recognised as a part of the overarching goal to promote gender equality in Norwegian football.

This study explores how different interpretations of the NFF decision yield different approaches in individual Norwegian football clubs. Data from the interviews suggest that individual football clubs navigate and prioritise the decisions in a way that they find meaningful. Moreover, the success of these implementations is a seemingly bottom-up approach, suggesting they are reliant on both the amount of initiative provided and resources available in each football club. Passionate individuals involved in the football clubs also play a critical role in merging the organizational field with the activity field. In this regard, autonomous football clubs may even act as barriers for implementation, causing excess bureaucratic functions that inhibit implementation. In summary, this study demonstrates how organisation culture, bureaucracy and strategies pulls gender equality work in football in different directions. The information in this study may contribute to greater understanding of implementations of decisions in similar organisations.