Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSingstad, Marianne Tevik
dc.contributor.authorArnøy, Nora Antonie
dc.date.accessioned2022-07-16T17:23:27Z
dc.date.available2022-07-16T17:23:27Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:110626502:35327826
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3006294
dc.description.abstractSammendrag Tittel: Livet etter hjerneslag Bakgrunn: Hjerneslag er en av de hyppigste dødsårsakene og en vanlig årsak til funksjonsnedsettelse. Hendelsen er vanskelig å forberede seg på, og de fleste havner i kamp om å finne en sammenheng mellom livet før og etter. Etter ny definisjon på rehabilitering, skal det være større fokus på selvstendighet, mestring, og deltakelse sosialt og i samfunnet, heller enn fokus på opptrening. Hensikt: Hensikten med denne studien er å undersøke hva den rammede og pårørende opplever som positivt og betydningsfullt i oppfølgingen etter hjerneslag. Metode: Denne studien ønsker å finne relevant forskning ved bruk av litteraturstudie. Studien inkluderer fem fagfellevurderte artikler, som videre drøftes opp imot relevant litteratur. Resultat: Resultatene fra artiklene etablerte fire temaer som ble diskutert; sosial posisjon – identitet, behovet for støtte – profesjonelt og sosialt, deltakelse og medvirkning, og mål og forventninger. Konklusjon: Funn tyder på at det trengs et større brukerperspektiv under oppfølgingen, med fokus på den enkeltes ressurser, ønsker og behov. Den rammede og deres pårørende bør involveres mer i sin egen prosess, med en forutsetning av at det har blitt gitt tilstrekkelig med informasjon fra helsepersonell. For god kvalitet på tjenestene kan det være nyttig å ta i bruk individuell plan, med planlegging gjennom en koordinator, for å få et best mulig helhetlig tilbud. Nøkkelord: Hjerneslag, pårørende, rehabilitering, livskvalitet og helsepersonell
dc.description.abstractAbstract Title: Life after stroke Backgorund: Stroke is one of the most common causes of death and a common cause of disability. The stroke is difficult to prepare for, and most people end up in a struggle to find a connection between the life before and after. According to the new definition of rehabilitation, there should be a greater focus on independence and coping, and participation socially and in society, rather than just focusing on training. Aim: The aim of this study is to investigate what strokesurvivors and their relatives experience as positive and significant in the follow-up after a stroke. Method: This study seeks to find relevant research using literature study. The study includes five peer-reviewed articles, which are further discussed against relevant literature. Results: The results from the articles established four topics that were discussed; social position - identity, the need for support - professionally and socially, participation and contribution, and goals and expectations. Conclusion: Findings indicate that a larger perspective on the main person is needed during the follow-up, with a focus on the individual's resources, wishes and needs. The strokesurvivors and their relatives should be more involved in their own process, provided that sufficient information has been provided by professionals. For good quality of services, it can be useful to use an individual plan, with planning through a coordinator, to get the best possible comprehensive offer. Keywords: stroke, relatives, rehabilitation, quality of life, health professionals
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleLivet etter hjerneslag
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel