Vernepleieren som ressurs i smertekartlegging hos mennesker med alvorlig demens

Abstract

Sammendrag

Tittel: Vernepleieren som ressurs i smertekartlegging hos mennesker med alvorlig demens.

Introduksjon/bakgrunn: Mennesker med alvorlig demens har større risiko for å bli underbehandlet for kroniske smerter. Manglende evne til å selvrapportere smerte gjør det utfordrende for helsepersonell å kartlegge smerte hos denne gruppen. Det er utviklet kartleggingsverktøy som vektlegger observasjon av atferd som kan være uttrykk for smerte, og hensikten med disse er å redusere andelen mennesker med alvorlig demens som får utilstrekkelig smertebehandling.

Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å undersøke hvilke faktorer i vernepleiefaglig kompetanse, og bruk av Doloplus-2 som kan føre til bedre smertebehandling hos mennesker med alvorlig demens. Målet er å få dypere innsikt i hvordan man kan skape en bedre, og mer systematisert praksis på et område som er utfordrende.

Metode: Oppgavens metode er litteraturstudie, inkluderer fem utvalgte forskningsartikler, og annen teori og litteratur for å belyse problemstillingen på en tilfredsstillende måte.

Resultat: Resultatene fra de inkluderte artiklene dannet for tre hovedtema diskutert i diskusjonsdelen: 1. Kunnskap, kjennskap og forståelse hos helsepersonell, 2. Nytten av å bruke Doloplus-2 som kartleggingsverktøy og 3. Barrierer mot, og faktorer for god smertebehandling.

Konklusjon: Bruk av det observasjonsbaserte kartleggingsverktøyet Doloplus-2 kan i kombinasjon med vernepleiefaglig kompetanse føre til bedre smertebehandling hos mennesker med alvorlig demens. Denne litteraturstudien viser at for at bruk av Doloplus-2 skal fungere, må den som bruker kartleggingsverktøyet kjenne pasientens daglige vaner og atferdsuttrykk godt. Mennesker med alvorlig demens har redusert hukommelse og språkevne, og mye av kommunikasjonen er non-verbal. Dette stiller krav til at den som skal vurdere og tolke de ulike atferds-uttrykkene har tilstrekkelig med kunnskap og kompetanse innenfor fagfeltet. Dette er kunnskap som inngår i vernepleierens brede kompetansefelt, og er en ressurs i arbeidet med å skape en mer systematisk praksis for bedre smertebehandling hos mennesker med alvorlig demens.

Nøkkelord: demens, smertekartlegging, vernepleier, smerte, observasjon, smertevurdering, sykehjem, doloplus-2

Summary

Title: The social educator as a resource in pain assessment for people with severe dementia.

Introduction/background: People with severe dementia are at greater risk of being undertreated for chronic pain. The inability to self-report pain makes it challenging for healthcare professionals to map pain in this group. Assessment tools have been developed that emphasize the observation of behaviors that may be an expression of pain, and the purpose of these is to reduce the proportion of people with severe dementia who receive inadequate pain treatment.

Purpose: The purpose of this literature study is to investigate which factors in social educator expertise, and the use of Doloplus-2 that can lead to better pain treatment in people with severe dementia. The goal is to gain deeper insight into how to create a better, and more systematized practice in an area that is challenging.

Method: The method of the thesis is a literature study, includes five selected research articles, and other theory and literature to shed light on the problem in a satisfactory way.

Result: The results from the included articles formed for three main topics discussed in the discussion section: 1. Knowledge, knowledge and understanding of health professionals, 2. The usefulness of using Doloplus-2 as an assessment-tool and 3. Barriers to, and factors for good pain treatment.

Conclusion: The use of the observation-based assessment tool Doloplus-2 in combination with social educator expertise can lead to better pain treatment for people with severe dementia. This literature study shows that for the use of Doloplus-2 to work, those who use the assessment-tool must know the patient's daily habits and behavioral expressions well. People with severe dementia have reduced memory and language skills, and much of the communication is non-verbal. This requires that the person who is to assess and interpret the various behavioral expressions has sufficient knowledge and competence within the field. This is knowledge that is part of the social educator`s broad field of expertise and is a resource in the work of creating a more systematic practice for better pain treatment in people with severe dementia.

Keywords: dementia, pain mapping, disability nurse, pain, observation, pain assessment, nursing home, doloplus-2