Psykiske lidelser blant flyktninger og asylsøkere, risikofaktorer og intervensjoner.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Alle endringene bærer i seg sine betegnelser, utfordringer, fordeler og ulemper. En av de mest viktige endringer som skjer i verden generelt, og i spesielt i det europeiske samfunnet er nemlig økning av antall flykninger og innvandrere. Mesteparten av de som kommer til Norge og søker opphold er flyktninger fra krigsområder som Syria, Eritrea og Afghanistan. Andre grupper kan være asylsøkere som kommer egentlig fra et trygt land, men på grunn av en spesiell situasjon måtte de flykte og søke asyl i andre land. Ofte opplever flyktninger og asylsøkere katastrofale og grove hendelser som skjer før, under, og/eller etter flukt. Noe som kan føre til blant annet psykiske lidelser som enten dukker umiddelbart opp etter hendelsen, eller dukker opp senere i livet som PTSD. Hensikt: Hensikten med denne studien er å identifisere og sette søkelys på risikofaktorer som kan gjør at flyktninger er mer sårbare for psykiske lidelser enn øvrige befolkninger i vertsland. Forståelse av risikofaktorene kan danne utgangspunkt for forebyggende tiltak og intervensjoner som kan redusere det høye forekomsten av psykiske lidelser blant flyktninger og asylsøkere. Metode: Oppgaven anvender litteraturstudie som metode og baserer seg på fem fagfellevurderte vitenskapelige forskningsartikler. Relevante litteratur og teori skal brukes i analyse og drøfting av resultatene fra forskning. Resultat: Funnene fra forskningsartikler viser markant høy forekomst av psykiske lidelser hos flyktninger og asylsøkere særlig traumer, depresjon, stress og PTSD. Studien har også identifisert en rekke risikofaktorer og barrierer som gjør at flyktninger og asylsøkere mer sårbar og utsatt for å ha eller utvikle psykiske lidelser. Til slutt har oppgaven identifisert en rekke intervensjoner og forebyggende tiltak som kan bidra til en bedre psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere. Konklusjon: Det er behov for mer tilrettelegging av psykisk -helse program for flyktninger, særlig når det gjelder umiddelbar screening av psykiske lidelse ved ankomst til vertsland, øke kompetanse og ferdigheter blant tjenesteytere som jobber med flyktninger, sist, men ikke minst jobbe med å eliminere og bekjempe risikofaktorer som øker sårbarheten for å utvikle og/eller forverre psykisk lidelse hos flyktninger. Til slutt er det behov for mer spesifikk forskning på dette tema. Nøkkel ord: Flyktninger, psykisk helse, psykisk lidelse, risikofaktorer og intervensjoner.

Abstract: Background: All changes carry their own designations, challenges, pros and cons. The increasing number of refugees and immigrants can be seen as one of the most important changes that occur in the world, particularly in European society. Most of those who come to Norway and apply for residence are refugees coming from warzones like Syria, Eritrea and Afghanistan. Other refugees actually can come from safe countries, where they were forced to flee and seek refuge in other countries due to special conditions. It is quite common for refugees to undergo catastrophic and grave experiences that can occur before, during, and/or after being internally or externally displaced. Such experiences can lead, among other things, to psychological disorders that can either surface immediately after the traumatic experience or it can appear later as a PTSD. Purpose: The purpose of this study is to identify and shed light on risk factors that can make refugees more vulnerable to psychological disorders than the rest of the population in the hosting community. Understanding the risk factors can be the starting point for preventive measures and preventions that can reduce the high rate of psychological disorders among refugees and asylum seekers. Method: The thesis uses literature study as a method. This literature study is based on five scientific research articles, which in their turn were reviewed by peers from the same field of study. Relevant literatures and theories are to be used in the analysis and discussion of the results from the research. Conclusion: There is a high demand to facilitate more mental health programs that targets refugees, especially when to comes to immediate screening for mental illnesses on arrival to host countries. Cultivate the skills and competencies among first service providers who work with refugees. Furthermore, combat if not eliminate risk factors that increase vulnerability to develop and/or exacerbate mental illness in refugees. Last but not least, highlight the dire need for further research on this topic. Keywords: Refugees, mental health, psychological disorders, risk factors and interventions.