Relasjonskompetansens effekt på bruken av tvang innenfor akuttpsykiatrien

Abstract

Tittel: Relasjonskompetansens effekt på bruken av tvang innenfor akuttpsykiatrien

Introduksjon: Utviklingen av velferdssamfunnet har ført til en økt vektlegging på pasienters rett til autonomi og selvbestemmelse innenfor helsetjenesten, samtidig som det oppstår konflikter når pasienter har behov for tvangsbetinget psykiatrisk hjelp. Hvordan spiller relasjonskompetanse inn på bruken av tvang, og kan relasjonsbygging bidra til å forebygge tvangsbruk?

Metode: Studien bruker litteratursøk som metode, og er basert på funn fra fem vitenskapelige artikler samt annen relevant teori.

Resultat: Funnene i artiklene trekker frem relevante faktorer som har en betydning for tvangsbruken innenfor akuttpsykiatrien, oppsummert gjennom fem hovedtemaer: 1. Ønskede kvaliteter ved miljøpersonalet, 2. Uønskede kvaliteter ved miljøpersonalet, 3. Brukermedvirkning og selvbestemmelse, 4. Faktorer som påvirker tvangsbruk og 5. Makt og avmakt.

Konklusjon: Et miljøpersonale som ser pasienten som et selvstendig og unikt menneske, med egne erfaringer og tilrettelegger for mellommenneskelig kontakt er en nødvendighet for å bygge opp en terapeutisk relasjon. Samtaler, dialog og nærhet blir trukket frem som løsninger på tvangsmiddelbruk. Personale som er utilgjengelige, misforstår, neglisjerer pasientens identitet, legger selvbestemmelse til sides og utfører felles kontrolltiltak uten hensyn pasientenes ønsker og behov og individuelle og situasjonsbetingede løsninger, fører til en følelse av avmakt, frustrasjon og sinne hos pasientene som kommer til uttrykk som aggressiv eller utagerende atferd. Dette skaper en uproduktiv sirkel hvor emosjonelle reaksjoner på tvang blir møtt med mer tvang. Konklusjonen er at relasjonskompetanse er av stor betydning for utøvelsen av tvang.

Nøkkelord: tvang, psykiatri, relasjon, makt, selvbestemmelse.

Title: Relational competency and it’s effect on the use of coercion within acute psychiatry

Introduction: The development of our welfare society has lead to an increased emphasis on patient’s right to autonomy and self-determination, but conflict arises when a patient displays a need for forced psychiatric help. How does relational competency affect the use of coercion, and can building these relations help prevent coercion?

Method: This study utilizes literature search as its chosen method and is based on the findings of five scientific articles as well as other relevant literature.

Result: The findings from the articles present relevant factors to the use of coercion within acute psychiatry, summarized in five main themes: 1. Wanted characteristics in environmental therapists, 2. Unwanted characteristics in environmental therapists, 3. Patient participation and self-determination, 4. Factors that affect the use of coercion and 5. Power and powerlessness.

Conclusion: Personell who sees the patient as an independent and unique human being, with their own experiences, and facilitate interpersonal contact is a necessity in building a therapeutic relation. Conversations, dialogue and percieved closeness are pointed out as solutions to the use of coercive measures. Personell who present themselves as unavailable, misunderstands, neglects the patients identity, puts their self-determination to the side while enforcing common control-measures without consideration of their wants and wishes – leads to a feeling of powerlessness, frustration and anger which in turn manifests itself into aggressive and challenging behavior. This creates an unproductive circle in which emotional responses to coercive measures are met with more use of coercion. The conclusion is that relational competency plays a big role in the use of coercion.

Keywords: coercion, psychiatry, relation, power, self-determination.