Selvbestemmelse hos mennesker som bruker alternativ supplerende kommunikasjon (ASK).

Abstract

Tittel: Selvbestemmelse hos mennesker som bruker alternativ supplerende kommunikasjon (ASK).

Introduksjon/bakgrunn: Temaet selvbestemmelse er mye diskutert i helsevesenet. Dette kommer av at mange syntes det kan være utfordrende å realisere selvbestemmelsen til tjenesteyterne ettersom det ofte kan oppstå dilemmaer i hverdagen knyttet til dette. Når tjenesteyteren i tillegg har et redusert/begrenset språk, kan realiseringen bli enda mer utfordrende.

Hensikt: Hensikten med denne studien er å identifisere barrierer og tilretteleggere for selvbestemmelse hos mennesker som bruker alternativ supplerende kommunikasjons (ASK). På den måten kan vernepleiere få mer kompetanse under realisering av selvbestemmelse hos mennesker som bruker ASK/har kommunikasjonsvansker.

Metode: Litteraturstudie med fem fagfellevurderte artikler og relevant litteratur er blitt brukt som metode for å belyse problemstillingen: «Hvilke barrierer og tilretteleggere kan oppstå for selvbestemmelsen til mennesker som bruker alternativ supplerende kommunikasjon?»

Resultat: Resultatene i de fem artiklene la grunnlaget for de fire temaene som diskuteres i oppgaven: 1. Å forstå og bli forstått, 2. Kommunikasjonspartneren, 3. Tolkninger, 4. Tidsbruk. På hver sin måte kan disse være tilretteleggere og barrierer for ASK-brukerens selvbestemmelse.

Konklusjon: Litteraturstudien viser at ASK i seg selv er en stor tilrettelegger for selvbestemmelsen til mennesker med utviklingshemming som har kommunikasjonsvansker. Det kommer også fram at kommunikasjonspartnerne spiller en sentral rolle i hvor vidt de er en barriere eller tilrettelegger for selvbestemmelsen. Barrier som tas opp er tidspress og stress, manglende kunnskap til brukeren og deres hjelpemiddel, dominans i samtalen, tolkninger og misforståelser, samt kommunikasjonspartneres negative holdninger og fordommer. Ved å redusere disse barrierene, vil det være lettere for brukerne å realisere sin selvbestemmelsesrett ved at de får formidlet og forstått det de ønsker. Tilretteleggere som tas opp er tilpasset informasjon, lytting og få nok tid, tetting av kommunikasjonsbrudd, oppklaring av misforståelser, veiledning og opplæring i hjelpemiddelet. Ved å ta i bruk disse tilretteleggerne gis brukeren større mulighet for å ivareta selvbestemmelsen ved at de kan ta egne valg, føle på mestring i eget liv og på den måten få en bedre livskvalitet.

Nøkkelord: ASK, Alternativ supplerende kommunikasjons, Selvbestemmelse, Vernepleie, Kommunikasjonsvansker.

Antall ord: 7631

Title: Self-determination in people who use alternative argumentative communication (AAC).

Introduction / background: The topic of self-determination is much discussed in the health care system. This is because many people found it challenging to realize the self-determination of the service providers as dilemmas can often arise in everyday life related to this. When the service provider also has a reduced / limited language, the realization can be even more challenging.

Purpose: The purpose of this study is to identify barriers and facilitators of self-determination in people who use alternative argumentative communication (AAC). In this way, social workers can gain more competence during the realization of self-determination in people who use AAC / have communication difficulties.

Method: Literature study with five peer-reviewed articles and relevant literature has been used as a method to shed light on the problem: "What barriers and facilitators can arise for the self-determination of people who use alternative supplementary communication?"

Result: The results in the five articles laid the foundation for the four topics discussed in the thesis: 1. To understand and be understood, 2. The communication partner, 3. Interpretations, 4. Time use. In their own way, these can be facilitators and barriers to the AAC user's self-determination.

Conclusion: The literature study shows that AAC in itself is a great facilitator of self-determination for people with developmental disabilities who have communication difficulties. It also emerges that the communication partners play a central role in the extent to which they are a barrier or facilitator of self-determination. Barriers addressed are time pressure and stress, lack of knowledge of the user and their aid, dominance in the conversation, interpretations and misunderstandings, as well as the communication partners' negative attitudes and prejudices. By reducing these barriers, it will be easier for users to realize their right to self-determination by communicating and understanding what they want. Proposed facilitators are adapted to information, listening and getting enough time, sealing communication breaks, resolving misunderstandings, guidance and training in the aid. By using these facilitators, the user is given a greater opportunity to take care of self-determination in that they can make their own choices, experience mastery of their own lives and thus have a better quality of life.

Keywords: AAC, Alternative argumentative communication, Self-determination, Nursing care, Communication difficulties.

Number of words: 7631