Læringsassistenters rolle i et kvalitetssystem

Abstract

I denne kvalitative studien utforsker jeg hvordan læringsassistenter ved NTNU opplever sin egen rolle i et kvalitetssystem. Jeg har en empirisk og fortolkende tilnærming, og ønsker å se nærmere på hva læringsassistenter gjør, hvordan de beskriver og opplever egen rolle, hvilke faktorer som har betydning for deres arbeid og hvilken betydning de opplever å ha for førsteårsstudentene. Jeg har gjennomført ni kvalitative dybdeintervjuer med læringsassistenter som er ansatt i samfunnsfaglige emner, ved to ulike institutt ved fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU. De samfunnsfaglige emnene er alle introduksjonsemner, og er en del av studieplanen til studenter som er helt i begynnelsen av sitt studieløp.

I arbeidet med masteroppgaven har jeg undersøkt nærmere om hvordan læringsassistentene opplever sin egen rolle, og har forsøkt å identifisere nærmere hva den rollen egentlig betyr og innebærer, samt hvilken betydning den kan ha. Analysen er delt inn i fire ulike tematiske deler; organisering av ordningen og arbeidsoppgaver (1), kommunikasjon og samarbeid (2), læringsassistentenes oppfatning av egen rolle (3) og læringsassistentenes betydning (4). Underveis i analysen har jeg kartlagt hvordan ordningen er organisert, med utgangspunkt i hvilke arbeidsoppgaver læringsassistentene har og hvilken rolle de har i utdanningssystemet. Jeg har brukt begrepet «akademisk fadder» for å diskutere læringsassistentenes funksjon for førsteårsstudentene. Læringsassistentene opplever å fungere som akademiske faddere for studentene, der de har ansvar for deres faglige- og sosiale tilhørighet i faget.

I utgangspunktet skal læringsassistenter være nettopp det – assistenter for læring. Læringsassistentene skal ikke ha ansvar for studentens faglige læring, men de skal legge til rette for at studentene selv kan nå kunnskaps- og kompetansemål i emnet. Allikevel opplever læringsassistentene at de har ansvar for studentens faglige utbytte, og må tidvis ta på seg rollen som «underviser». I tillegg opplever de å være tillits- og omsorgspersoner for førsteårsstudentene fordi de møtes jevnlig i seminar, og det dannes en relasjon mellom dem. Studentene kommer til dem med spørsmål om alt fra hvordan de skal forstå et teoretisk begrep til hvilken buss det er best å ta hjem fra byen. Læringsassistenten kan derfor forstås som en akademisk fadder, som er studentenes helt egne underviser i «student 101».

In this qualitative study the aim is to explore how teaching assistants at NTNU understand their own role in a qualitative educational system. I have an empirical and interpretive approach to my research, where I wish to further explore what the teaching assistants do regarding tasks, how they describe and experience their role, which factors that can have an impact on their work, and which significance they believe they have for first-year university students. The data in my research is generated through nine qualitative in-depth interviews with teaching assistants working in social science courses in two different institutes at the Faculty of Social and Educational Sciences. These courses are all introductory courses and are among the first courses first-year university students have in the beginning of their degree.

During the work with my master thesis, I have explored how teaching assistants define and experience their role, and I have tried to further identity which impact that role has and which significance it may have for first-year university students. The analysis is structured in four different themes: organizations and tasks (1), communication and collaboration (2), TA’s role perception (3) and the significance of teaching assistants (4). During the analysis, I have explained how the TA arrangement is organized regarding their tasks and which part they play in the educational system. I have used the term of akademisk fadder (“academic godparent”) to describe which function they seem to have for first-year students. The teaching assistants describe their role as academic godparents for students, where they feel responsible for their academic- and social affiliation and “upbringing” in their education.

Teaching assistants are supposed to be just that – assistants for learning. Theoretically, they are not responsible for the students’ academic achievements, but they should help students reach their knowledge- and competence aims in their course. Despite of that, they feel that they are responsible for the students’ educational outcome and will, if need be, function as their teacher. In addition to being responsible for the students learning outcome, they also act as an emotional caregiver. TA’s regularly meet students, which lead to a connection between the two. The students rely on their TA’s for all kinds of questions, from how something theoretical can be understood to which bus they should take home at night. The teaching assistant can be understood as an academic godparent who teaches “student 101” to first-year university students.