| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvilke faktorer lærere opplever at hindrer eller muliggjør tilpasset opplæring i kroppsøving for elever med autismespekterforstyrrelse på ulike systemnivåer. Formålet med masteroppgaven er å tilføre kunnskap som kan bidra til praksisutvikling i skolen for å fremme opplæringen i kroppsøving for elever med autismespekterforstyrrelse.
Studiets problemstilling er: Hvilke faktorer hindrer eller muliggjør lærere å tilpasse opplæring i kroppsøving for elever med autismespekterforstyrrelse på ulike systemnivå?
Masteroppgaven har et kvalitativt forskningsdesign. Semistrukturerte intervju er benyttet for å utforske læreres erfaringer med tilpasset opplæring i kroppsøving for elever med autismespekterforstyrrelse. Totalt inngår én lærer fra ungdomsskolen og fire lærere fra videregående skole i studiet.
Som teoretisk rammeverk er Hallan (2019) sin operasjonaliserte sosio-økologiske modell anvendt. Denne modellen er basert på Bronfenbrenner (1979) sin økologiske modell for atferds utvikling og McLeroy et al. (1988) sin modell for helsefremmende arbeid og utvikling av intervensjoner. Den sosio-økologiske modellen og tidligere forskning bidro til å synliggjøre og diskutere hindrende og muliggjørende faktorer fra proksimale til distale omgivelser som virker inn på lærerens forståelse av, erfaring med og praktisering av tilpasset opplæring i kroppsøving for elever med autismespekterforstyrrelse. Avslutningsvis drøftes studiets styrker og begrensninger, samt implikasjoner funnene kan ha for praksisfeltet og veien videre.
Masteroppgavens funn viser at tilpasset opplæring i kroppsøving ikke kun er knyttet til læreren valg, men er avhengig av i hvilken grad ulike relasjoner, skolen og samfunnet støtter og påvirker på de ulike systemnivåene. På lærernivå viser funn at positive holdninger til elever med autismespekterforstyrrelse og deres læringspotensial, tidligere erfaring, samt positive holdninger til samarbeid er muliggjørende faktorer for tilpasset opplæring i kroppsøving for elever med autismespekterforstyrrelse.
På relasjonsnivå opplevde lærerne at en god relasjon til eleven og samarbeid mellom ulike parter som kollegaer, miljøarbeidere og foresatte som viktige muliggjørende faktorer. Videre ble mangel på informasjon om elevens behov og forutsetninger ansett som en hindrende faktor. Samtlige lærere opplevde at tidlig informasjon fra lærere som kjenner eleven var nyttig i arbeidet med å bygge en relasjon. Lærerne opplevde videre at støttende medelever var en muliggjørende faktor, mens mangel på forståelse og grupperinger fra medelever opplevdes som en hindrende faktor. Samtlige lærere uttrykte et behov for støtte fra ledelsen. Dersom støtten var til stede opplevdes det som en muliggjørende faktor, mens lærerne som opplevde at kroppsøvingsfaget ble nedprioritert av ledelsen opplevde dette som en hindrende faktor.
På skolenivå opplevde tre av lærere klassestørrelse som den største hindrende faktor. De opplevde for lite tid til hver enkelt elev og altfor mange elever å forholde seg til. Én av lærerne opplevde en ekstra lærer til stede i kroppsøvingsundervisningen som den viktigste muliggjørende faktoren. Å følge samme elevgruppe i kroppsøving gjennom alle trinn ble sett på som en muliggjørende faktor. En annen opplevd hindrende faktor var kampen om ressurser innad i skolen, hvor lærerne opplevde at kroppsøvingsfaget ble nedprioritert til fordel for andre fag. En muliggjørende faktor som ble trukket frem var skoleledelsens støtte og tilretteleggelse av samarbeid mellom ulike parter og støtte i form av å ikke gi ekstra vikartimer. Fasiliteter opplevdes for noen som en hindrende faktor da det var trangt om plassen og høyt støyvolum, noe som gjorde det vanskelig å tilrettelegge for alternative aktiviteter. For andre var fasilitetene en muliggjørende faktor gjennom variasjonsmuligheter innenfor nærmiljøet.
Funn på samfunnsnivå kom det frem at antall timer kroppsøving i uken opplevdes som en stor hindrende faktor. Lærerplanen opplevdes både som en hindrende og muliggjørende faktor. Lærerne opplevde stort handlingsrom, noe de var positive til. Samtidig gav de uttrykk for at den nye læreplanen gav for stor frihet som skapte usikkerhet rundt sluttkompetansen elevene skal sitte igjen med. I tillegg opplever flere av lærerne at det er mye fagstoff som skal dekkes på altfor liten tid.
Nøkkelbegreper: Tilpasset opplæring, kroppsøving, autismespekterforstyrrelse, lærerperspektiv, sosio-økologisk modell. | |
| dc.description.abstract | This thesis examines which factors teachers experience that prevents or facilitate adapted education in physical education for students with autism spectrum disorder at different system levels. The purpose of this master´s thesis is to provide knowledge that can contribute to development in school to increase the quality of physical education for students with autism spectrum disorder.
The research question for this master´s thesis is as follows: What factors prevent or facilitate teachers to adapt physical education for students with autism spectrum disorder at different system levels?
This master´s thesis has a qualitative research design. Semi-structured interviews have been used to explore teachers´ experience of adapted education in physical education for students with autism spectrum disorder. A total of one teacher from the upper secondary school and four teachers from high school are included in the study.
As a theoretical framework, Hallan´s (2019) operationalized socio-ecological model has been used. This model is based on Bronfenbrenner’s (1979) socio-ecological model of behavioural development, and McLeroy´s et al. (1988) model for health promotion work and development of interventions. The socio-ecological model and previous research helped to visualize and discuss hindering and enabling factors from proximal to distal environments that affect the teacher´s understanding of, experience with, and practise of adapted education in physical education for students with autism spectrum disorder. Finally, the study discusses strengths and limitations, as well as the implication the findings may have for the field and further studies.
The findings of the master´s thesis show that adapted education in physical education is not only linked to the teacher´s choice but depends on the degree of different relationships, the school and society support, and influence at the different system levels. At the teacher level, findings show that positive attitudes towards students with autism spectrum disorder and their learning potential, previous experience, as well as positive attitudes towards collaboration, are enabling factors for adapted education in physical education for students with autism spectrum disorder.
At the relationship level, the teachers experienced that a good relationship with students and cooperation between different parties such as colleagues, environmental workers, and parents as important enabling factors. Furthermore, the lack of information about the student´s needs and prerequisites were considered a hindering factor. All teachers experienced that early information from teachers who know the students were useful in the work of building a relationship. The teachers further experienced that supportive fellow students were an enabling factor, while a lack of understanding and groupings among fellow students, were perceived as a hindering factor. All the teachers expressed a need for support from the school leaders. If the support was present, it was perceived as an enabling factor, while teachers who felt that physical education subject was downgraded by the school leaders, experienced this as a hindering factor.
At the school level, three of the teachers experienced class size as the biggest hindering factor. They experience that they had too little time for each student and too many students to take care of. One of the teachers experienced an extra teacher´s presence in physical education as the most important enabling factor. Following the same group of students in physical education throughout the school years was seen as an enabling factor. A perceived hindering factor was the struggle for resources within the school, where teachers felt that physical education subject was downgraded in favour of other subjects. An enabling factor that was highlighted, was the school leader´s support and facilitation of cooperation between different parties and support in the form of not providing extra substitute hours. Facilities was perceived by some as a hindering factor as there were a lack of space and noise levels were high, which made it difficult to arrange for alternative activities. For others, facilities were an enabling factor through variation opportunities within the local community.
Findings at the societal level, revealed that the number of hours of physical exercise per week was perceived as a major hindering factor. The curriculum is perceived as both a hindering and enabling factor. The teachers experienced room for manoeuvre, which they liked. At the same time, they expressed that the new curriculum gave too much freedom, and they became uncertain about the final competence the students should have. In addition, several teachers experience that there is a lot of subject matter to be covered in far too little time.
Keywords: Adapted education, physical education, autism spectrum disorder, teacher perspective, socio-ecological model. | |