Jeg tror kanskje vi har for store ambisjoner på barnas vegne

Abstract

I riksmediene kan vi lese om barnefotballkamper som har blitt stanset grunnet enkelte foreldres destruktive atferd (Bakke, 2015; NTB, 2017). Hvilke mekanismer forårsaker denne destruktiviteten? Forskning peker på en stadig økende- og mer kompleks rolleforventning til barneidrettsforeldrene som flere sliter med å håndtere på en tilfredsstillende måte (Harwood & Knight, 2015). Herunder pekes det også på økt emosjonell støtte og engasjement på vegne av egne barn (Stefansen et al., 2018; Knight et al., 2016). Denne studien har tatt seg som mål å undersøke hvilke opplevelser foreldre og unge utøvere forbinder med uanstendig foreldreatferd i norsk barnefotball, og forsøker også å forklare hvilke forhold som kan være med å fremprovosere den. Avslutningsvis blir forslag til håndtering av uanstendig foreldreatferd gjengitt.

Gjennom avholdte fokusgruppeintervjuer med ett utøverutvalg og to foreldreutvalg fremkommer det at uanstendig foreldreatferd er en reell utfordring i den norske barnefotballen og kan vise seg å være mer omfattende enn hva Norges Fotballforbund selv viser til gjennom sine tall (NFF, 2022). Nøkkelfunn viser at det er en økt kompleksitet i rollen som barnefotballforelder og at det i dag settes høyere krav til å takle de sosiale mekanismene som forspiller seg på og rundt fotballbanen. Det indikeres også at uanstendig foreldreatferd i stor grad skaper mer uanstendig foreldreatferd og kompetanseheving for foreldrene kan med fordel innprentes som forebyggende tiltak. Blant utøverne fremstår det en samstemthet som underbygger tidligere forskning om at foreldrenes atferd i stor grad evner å påvirke deres humør og motivasjon på banen (Palou et al., 2020).

Every now and then one can read topics in the Norwegian national media regarding kids’ football-games being stopped due to some parents’ destructive behavior (Bakke, 2015; NTB, 2017). What mechanisms causes these types of destructivity? Earlier research has suggested that the parenting role in youth sports are becoming more diverse and complex which has made it more difficult for them to manage the expectations in a satisfying way (Harwood & Knight, 2015). Likewise, an increase in the emotional support and engagement in their children’s lives are mentioned (Stefansen et al., 2018; Knight et al., 2016). The aim of this study was to investigate what experiences parents and young athletes attach to inappropriate parent-behavior in Norwegian youth football and to seek an explanation to what causes that triggers inappropriate parent-behavior. Lastly, suggestions on how to prevent inappropriate parent-behavior are presented.

By conducting focus groups with one group of young athletes and two groups of youth football-parents, arguments are pointing towards that inappropriate parent-behavior in Norwegian youth football is emerging as an issue that may be bigger than what the Norwegian Football Federation (NFF) suggests with their own numbers (NFF, 2022). Findings from this study suggests an increased complexity in the youth football parenting-role due to higher demands to manage different social mechanisms that happens on and around the football-field. Furthermore, there are indications suggesting that inappropriate parent-behavior is a primary source to create even more inappropriate parent-behavior. Raised awareness towards raising the parents’ competence to manage those types of situations can be looked upon as a preventive action. The young athletes were agreeing that the parents’ behavior could influence their mood and motivation both positively and negatively which supports findings from earlier research (Palou et al., 2020).