| dc.description.abstract | Forskning har vist at vedvarende eksponering til asynkronitet kan påvirke oppfattet samtidighet, gjennom en mekanisme kalt temporal rekalibrering. Nyere studier har imidlertidig vist at slik tilpasning til manglende samsvar kan skje umiddelbart ved såkalt rask temporal rekalibrering. Denne studien undersøkte om en enkelt eksponering til asynkronitet fører til endring i oppfattet synkronitet på neste trial. Unge voksne deltakere mellom 20-30 år, med norsk som morsmål og høyrehendthet, ble eksponert for ulike audiovideo-justeringer av talelyden /ba/, i en synkronitetsvurderingsoppgave (SJ). For audiovisuelle hendelser er overførings- og prosesseringshastigheten for auditive og visuelle signaler forskjellig. Videre er det funnet evidens for at integrasjon av auditivt-ledende og visuelt-ledende audiovisuelle stimuli er uavhengige prosesser. Tidligere forskning tyder på at bruken av to S-kurver kan være en mer nøyaktig fremstilling av SJ-datamateriale, fremfor en Gausskurve. Fire enveis repeated measures ANOVA viste at forrige stimulus hadde en påvirkning på oppfattet samtidighet på neste vurdering, på tvers av ulike parametere (ALT, VLT og PSS). Rask temporal rekalibrering til audiovisuelle stimuli blir en mekanisme for å kompensere for manglende samsvar mellom signalene. Resultatene viste ulike verdier avhengig av rekkefølgen på foregående audiovideo-justering, og fant en brattere helning for ALT-verdiene enn VLT-verdiene. Analysen viste videre at to S-kurver var mer sensitive til forskjeller i datamaterialet fra SJ-oppgaven, enn en Gausskurve. Resultatene gir implikasjoner på at rask temporal rekalibrering for audiovisuelle signaler kan demonstreres på tvers av kurvetilpasninger og parametere. Resultatene gir også implikasjoner på at rekkefølgen på foregående stimuli påvirker grad av rask temporal rekalibrering. Videre kan resultatene fra studiet tyde på at datamaterialet fra synkronitetsvurderingsoppgaver kan fremstilles mer nøyaktig ved bruk av to S-kurver, fremfor en Gausskurve. | |
