Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKim, Jonathan
dc.contributor.authorEngesvik, Rakel
dc.date.accessioned2022-07-14T17:20:14Z
dc.date.available2022-07-14T17:20:14Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:110854809:34449920
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3005558
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractDenne undersøkelsen skulle undersøke hvorvidt informasjon om kjønn vil påvirke oppfatningen om at en person «passer» inn i et yrke. Dette skulle undersøkes ved å stille deltagerne spørsmål om et fornavn eller familiær rolle passer til et bestemt yrke. Studien inneholdt fire eksperimentelle elementer; en demografisk spørreundersøkelse, en two alternative forced choice task (2AFC), en implicit attitudes task (IAT), og en ambivalent sexism inventory (ASI). Det andre som ble undersøkt, var om det ville være en forskjell på gruppene, hvor den ene fikk versjonen med familiære roller først, mens den andre gruppen fikk fornavn først. Det siste studien undersøkte var om variabelen ItemType hadde en effekt på responstiden, testet i en IAT. Den første hypotesen som handlet om at kjønn vil påvirke oppfatningen om at en person «passer» inn i et yrke, stemte helt. Den andre hypotesen, som handlet om at de ulike versjonene hadde noe å si for resultatene, stemte delvis. Den siste hypotesen handlet om effekten av variabelen ItemType på responstid i en IAT. Undersøkelsen viste at interaksjonen mellom kjønn og yrkesroller hadde en effekt både på responstid, men også deltagernes svar. IAT viste at det var variabelen ItemType som hadde en signifikant effekt på responstiden.
dc.description.abstractThe study examined whether information about gender would influence participant perception that a person makes “sense” in a specific gender stereotyped role. This was examined by asking whether a name or family role is suitable for a particular profession. The study contained four experimental elements: a demographic survey, a two alternative forced choice task (2AFC), an implicit attitudes task (IAT), and an ambivalent sexism inventory (ASI). The study also examined whether there would be a difference between two groups, where one got the version with family roles first, while the other group got names first. The last thing the study examined was whether the variable ItemType influenced response time, tested in an IAT. It was hypothesized that gender would influence the perception that a person makes "sense" in a profession was fully supported. The second hypothesis, which was that the different versions would influence the results, was partially supported. The last hypothesis was about the variable ItemType´s effect on response time in an IAT. The study showed that the interaction between gender ang occupational roles had a significant effect on respose and respons time. IAT showed that the variabel ItemType had a significant effect on the respons time.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleAktivering av stereotyper
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel