| dc.description.abstract | Undersøkelsen i denne studien hadde til hensikt å teste forskjeller i styrken på stereotypisk aktivering. Studien tar for seg potensielle sammenhenger mellom kjønn, stereotypiske overbevisninger og sexistiske overbevisninger. Hovedfokuset er det overordnede temaet stereotypisk persepsjon, hvor fokuset var på om det var en potensiell interaksjon mellom kjønn, og sexisme, og en potensiell treveisinteraksjon. Utgangspunktet for dette var å undersøke forskjeller i aktiveringen av yrkesmessige kjønnsstereotypier, hentet fra Misersky et al. (2014). Den første hypotesen er at kjønnsmerkede fornavn og familiære roller vil signifikant interagere med kjønnsmerkede yrkesroller. Den andre hypotesen forventet at de som svarte mest stereotypisk også ville skåre høyt på sexisme, og den tredje hypotesen spesifikt antar at menn vil reagere mer stereotypisk og ha høyere sexistiske vurderinger enn kvinner. Den stereotypiske overbevisningen ble målt gjennom en «yes-no force choice task», mens den sexistiske overbevisningen ble målt gjennom en norsk oversettelse av den korte formen av Ambivalent Sexism Inventory (ASI). Ved bruk av det nettbaserte instrumentet Psytoolkit (Stoet, 2010, 2017) ble det samlet inn data. Deltakerne fikk instruksjoner på hvordan de skulle utføre undersøkelsen, samt informasjon om hva som skjer med den innsamlede dataen.
Resultatene indikerte at deltakerne som gruppe svarte mest positivt når kjønn og sosiale roller var kongruente med hverandre, samtidig som utvalget svarte mindre positivt når kjønn og sosiale roller er inkongruente. Dette indikerer at nordmenns sosiale oppfatninger er påvirket av kjønnsstereotypier. Resultatene indikerer imidlertid at det ikke var noen signifikante interaksjoner mellom stereotypiske overbevisninger og sexisme, mellom kjønn og sexisme, eller mellom kjønn og stereotypisk overbevisning. | |